Jeg ville at Lars skulle få noen velsignelser på veien før kremasjonen. Kunne liksom ikke bare sende han dit uten noe rituale. Sven-Arhur(min lillebror)var hos meg meg i dagene fram tom. denne dagen. Godt å ha noen som kjente meg godt samen med meg. Å som jeg grudde meg. Først hadde jeg avtalt med Torbjørn Prest at det bare var meg, S-A og Monica som skulle være tilstede. Det hele skulle foregå i Sjømannskirka (London) Et par sanger og noen god ord fra Torbjørn. Dette skulle vare et kvarter. Men siden jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere var det utrolig vansklig å åpne dette for alle, selv om jeg viste at det var flere som hadde et ønske om å være tilstede. Men etter en sen samtale med Torbjørn kom vi fra til at hvis jeg brøt sammen og ikke orka å møte folk kunne jeg gå ut sidedøra i kirka og gjemme meg på kontoret hans. Dette førte til at jeg ikke følte meg så fanga i et bur men hadde mulighet å "rømme". Det var utrolig vanskelig for meg å vise mine innerste føleser offentlig. Ja også må jeg si noe om kvelden før denne båreandakten. Jeg og S-A var og såg Spamalot Monty Payhon's musical. Dette fordi jeg ikke orka tanken å sitte hjemme å vente på at timene skulle gå. Måtte smile under forestillingen å tenkte; Ja, ja Lars du har nå galgen humor her dagen før du skal kremeres sitter jeg å hører flere ganger i løpet av kvelden. I'm not dead yet... Always look at the bright side of life... Båre andakten skulle være kl 11:15 Dette var den eneste tiden Albin & Son (Begravelsesbyrået) hadde tid. De Hadde gjort alt de kunne for det var ikke så mange dagene Torbjørn kunne og for at vi ikke skulle måtte vente i 2 uker ble denne tiden. De mildt sagt skvisa de det inn i tidsplanen sin fordi de kjente kirka så godt. S-A var meg meg inn i for å se på kista i 10 tiden. Fy Pyton og en masse andre ord man ikke skrive ned på et ark. Der sto den! Med Lars inni! Helt rar følese hvordan i huleste skal dette være han og WHY?! Selvfølgelig måtte det være litt Lars humor denne dagen også. På kistelokket var det inngravert plate med Lars-Jacob Alexander Farevag 1th February 2008 10th Mars 1972 R.I.P RIP?! Det er jo noe man bare forbinder meg tegneserier eller film. Det kom så uventa RIP. Men selvfølgelig måtte jo Lars få det til :)Tror han satt der oppe å smilte over det. Jeg viste at han lå der i kista med de siste nye klærene sine og t-shorta hans synes var så tøff som han hadde fått av Emma. Med et tommelplekte på sin fasteplass på den ene beltestroppen. Pluss et brev jeg skrev til han i baklomma. Men det hele var uvirkelig. Jeg hadde stått tidlig opp den morgenen for å lage en hjertekrans med røde og hviteroser. Ville gi han noe jeg hadde laget selv (mye kjærlighet i den kransen...) som jeg la oppe på kista sammen men en sto bukett fra orangeroser fra familiene i Norge. Foran på gulvet sto en vase med roser til de som kom på minnestunden kunne legge på kista under Båreandakten. Jeg satt helt foran sammen med S-A og Monica. Hu måtte dunke i meg når presten ville hilse på meg før det hele startet. Jeg satt med hode ned og lukka øyne. Hørte at det kom folk bak meg men klarte ikke å se på dem. Ikke spør meg hvilke sanger som ble synget og hva som ble sagt. Så kom øyeblikket kisten skulle bæres ut av kirka. Jeg fikk sjokk. Her må også en forklaring til. Lars og jeg har vært på en begravelse i London å da var det også Albin & Son som sto for det. Husker vi begge var veldig enig om hvor stilig, verdig og grasiøst hele utbæringen av kisten fra kirken var. Fordi først var de som skulle bære kisten kledd i noen fine svarte dresser med kyssmegireva frakker. Det er også en sermonimester med litt finere klær og sermonistokk. De står med ansiktet mot kista nikker verdig før de snur seg mot alteret og løfter kista opp på skuldrene, rotere sagte rundt før de på et eller annet vis vagger, grasiøst ut av kiker. Det er neste som de glir 6 menn med kista på skuldere og sermonimesteren foran går de ut av kirka og kista inn i bilen. Så stiller sermonimesteren seg foran bilen og de 6 bærerene bak. Så kjører de avårde i går fart. Lars og jeg prata mye om denne dagen. Hvorfor er det ikke noe slikt i Norge osv. osv. Så når det kom fram sermonimester og ikke hvilken som helt sermoni mester men selveste stor sjefen selv og 6 menn frem for å bære Lars i kista ut fikk jeg sjokk. Men det var et godt sjokk fordi jeg hadde ikke sette for meg at skulle komme. Så der satt jeg helt stum med stor klomp i halsen. Å tenkte at ja Lars selvfølgelig klarte du å få disse bærene også. De nikket, bar på skuldrene, vagget og gled grasiøst ut. Jeg, S-A og de andre fulgte med ut etter kista. FY SØREN DET VAR TUNGT og alle de andre ordene man ikke skal skrive på papir. Når jeg kom ut fikk jeg et nytt sjokk, et bra sjokk. Der var det ikke hvilken som helst bil som sto men en gammel Rolls Roys. De hadde virkelig slått på stortromma. Jeg og S-A sto å gapte. Å jeg tenkte; Ja, Lars du klarte søren meg dette også:) Lars inn i bilen. Sermonimester foran med flosshatt og stokk, Rolls Roys og 6 menn bak så gikk de av gårde. HULK! (Fordi av dere som har hørt om Jane Goody er det den samme bilden hun ble kjørt i og samme sermonimester) Etterpå var det kaffe og vafler i kirka. Det var kommet folk fra K, Ambassaden, musikere som hadde spilt med og en del andre kjente. Husker ikke hvormange en 50-75. Alle var enige om at det hadde vært en fin sermoni og jeg skulle ønske at alle kunne ha fått oppleve dette.