Lars var en mann med mange sider, her er noen linjer om noen av dem. Lars tar tingene som de kommer Første gang Lars ba meg på middag i sin spartanske studenthybel i Oslo, møtte jeg opp med sommerfugler i magen. Ringte på. Ingen Lars åpna. Tja, jeg fikk prøve mobilen da. Ikke noe svar. Ok, jeg får stå her ute litt og vente og se hva som skjer. Etter 10 minutter kommer Lars tuslende med en pose under armen. Det viste seg at han "bare" måtte kjøpe 2 middagstallerkner (farge Lime) slik vi hadde noe å spise middagen på. Jeg fikk servert kapteinsfylte fisk stekt i panne og potetmos, for han hadde ikke gryte. Slik hadde han bodd over 1 år. Lars og kos Som noen av dere kanskje husker, så snakket jeg i bryllupstalen min om at Lars ville ligge i kosekuvøsen sin. Dette at han koste seg sånn i senga og hadde det så bra når han sov, var noe han virkelig hadde glede av i de årene vi var sammen. Og skulle han legge seg før meg, var noe av det beste han visste å bli det vi på engelsk kaller "Tucked in", dvs. Pakka godt inn i dyna. Pluss noen kyss på panna, så sov han på 2 minutter. Lars elsket mat Derav mest kjøtt. Du skal tro det var en solstråle som kom hjem fra ambassadens sommerfest og fortalte at han kun hadde spist indrefilet. Han elsket også hvitløk. Kryddersmør sto høyt på favorittlista. Men like ofte kunne gleden være stor over pannekaker med bacon og blåbærsyltetøy. På sykehuset spurte han alle som hadde litt tid om hva deres favoritt-rett var og fikk dem til å forklare oppskriftene. Lars`s evne til å leve av nesten ingen ting Som alle nygifte hadde vi perioder da vi bodde i Oslo som vi var veldig blakke og panta brusflaskene for å få litt mat innabords. Etterpå kunne vi sitte på verandaen med en kopp nytrakta kaffe og brødskive med salatblad og salami. Da bryter Lars ut: "20 kroner, 30 kroner". Prisen han mente han ville ha betalt på kafe. Han følte seg rik. Lars og Fantomet. Det tok en del år før jeg forsto hvor stor del av hans barndoms kos dette bladet hadde gitt ham. Han fortalte beskrivende om hvordan det var å få Fantomet. Legge seg på magen i senga si i kjelleren med en pose Bridge-blanding og lese dette. I bursdagsgave av sine foreldre i fjor fikk han års-abonnement på Fantomet. De kunne ikke leses med en gang. Han måtte først finne den perfekte koseanledning til å lese dem. Bl.a. Sparte han på et blad som han skulle lese på flyturen til Alta. Eller et til en dag han skulle på sykehuset og viste at den dagen blir det venting i noen timer, så da måtte han ha noe å kose seg med. Lars og gitar Alle tror at det er så veldig romantisk å være sammen med en som spiller gitar. Det er skala-øvelser opp og ned eller terping på den samme låta ut og inn. Joda, vi har hatt noen fine stunder der han har spilt "normale" låter for meg. Det verste av alt; Jeg kommer til å savne skala-øvelsene. Gleden Lars hadde av å kjøpe seg en ny gitar var nok like stor som for andre å kjøpe seg drømme-motorsykkelen. Å de ble pussa og stelt med etter alle kunstens regler. Han hadde også turer innom gitardoktoren med instrumentet eller bare stakk innom for å slå av en prat med han. Dessverre merka Lars at presset av svulsten gikk ut over fingerspillet.Vi hadde noen små prater om dette. En gang sa Lars "Ja, ja, om ikke annet så er det mye annet jeg kan gjøre, f.eks. Arkeologi eller bli selger…" Lars’s glede ved å gi Som tidligere nevnt hadde vi det trangt økonomisk i Oslo. Det hadde noen av vennene våre også. Så hvis Lars hadde fått lønn og vært ute en tur med gutta, kunne han komme hjem og si med et stort smil: "I dag spanderte jeg 2 øl på Per Ivar", eller hvem det nå var. Lars’s evne til å kose seg Å kose seg var ikke å spøke med i Lars’ verden. Det inneholdt følgende elementer: Skap en perfekt kosekrok! Et lite bord (i London var dette en krakk) i rekkevidde fra der han satt. Et glass med noe godt å drikke. En til tre skåler med noe godt i, det være seg noen sjokoladebiter, litt chips, ostepop, druer, m.m. Lars og reise På sykehuset de siste ukene hengte jeg opp en del forstørra bilder på veggene over plasser vi hadde reist til. Når livet ikke går i den takt man tar for gitt er normalt, blir de gode dagene dyrebare. Da måtte vi komme oss ut av døra på gode dager og skape gode minner som vi kunne leve på når vi følte oss innestengt. Gjett om vi laget oss gode minner av plasser, lukter og mat. Herlige minner! Lars og kjærligheten Lars og jeg har alltid omtalt hverandre som vennen, kjæresten, skatten (det var vel nummeret før vi hadde bodd så lenge i England at vi ville begynt å kalle hverandre Daarrrling). Dette tror jeg hadde stor betydning på de vanskelige dagene. Selv om vi av og til slet på hver vår kant av forholdet var vi alltid kjærester. Lars var min største beundrer av alt jeg lagde eller de gode bildene jeg hadde tatt. Han skrøt hemningsløst hvis anledningen bød seg. Det gjordet det jo når jeg satt på sykehuset og strikka. Da skulle han fortelle alt til sykepleiere el. andre pasienter og når de beundret arbeidet mitt, satt han ved siden av meg og strålte som en sol av stolthet. Vi gifta oss etter 1 år i lag. Litt fordi Lars hadde vært forlova før, og vi hadde ikke så lyst til bare å være forlova og bo sammen. Skulle vi satse, så skulle vi satse. Ergo giftemål. Men rett før bryllupet slo panikken inn hos meg. Tenk om vi ikke klarer et liv sammen i gode og vanskelige dager? .. Da ser Lars på meg og sier med lett stemme "Da får vi ta det når det kommer", som betydde: Ikke bekymre deg for ting som kanskje ikke kommer i det hele tatt… Det er vel den største visdommen jeg vil ta med meg videre: Ta ting når de kommer, ikke bekymre deg nå. 14 januar 2008 sa Lars til meg: «Jeg er fryktelig glad i deg! Det må du huske når ting blir vanskelig.» og jeg sier i dag «Jeg er superglad i deg Lars, takk for levd liv, de gode minnene og all latteren!»