Torsdag. 080905 Etter VISA fadesen på treningsstudioet siste uke har tankene mine spunnet rundt det jeg har døpt om til "tvangssamfunnet".Det moderne og effektive samfunnet vi lever i hver dag og som slår seg på brystet av sin egen fortreffelighet. Denne gangen gjalt det Hotmailen min som har blitt min ventil for tiden mot alskens tanker over stort og smått ,obervasjoner og i fortvilelse mot storsamfunnets geniale lobotomerte hjerne. Som sagt har jeg blitt veldig glad i den (hotmailen) den siste mnd. og jeg har skrevet flittig hver dag i beste arbeidstid innimellom slagene. I dag var det hotmailen min det skulle gå utover, min kjære dyrebare navlestreng som sender ut mine tanker og behov og som gir meg næring tilbake for å overleve i en ørken av tørt byrokrati i sort og hvit. Da jeg skulle logge meg på idag måtte jeg plutselig være med deres nye geniale lek "skriv inn disse bokstavene for å få fortsette" Hva i ...tenkte jeg, for noe tull. Men det var ikke snakk om få bruke min egen konto hvis jeg ikke gjore som de sa. Jeg fikk ikke engang lov til å la være. Det hele kokte ned til sikkerhet og mere kapasitet!! Åssen kan jeg stole på det når de alikevell kan kontrolere meg!? Tvangssamfunnet puster oss i nakken og kanskje den eneste løsninga til slutt blir å måtte gjemme seg i koia i skogen. Kanskje bestefar hadde rett med sin skepsis mot ny fantastisk teknologi? Mye og større er bedre enn lite og mindre, det ultratradisjonelle misforståtte salgstrikset som undervurderer meg og deg som tenkende individer. Og som egentlig bare gir grobunn for grådighet.(halleluja,høres snart ut som en predikant). Uansett, frihet under kontroll og oppsyn som ei karrierehøne i bur.Ta for eksempel det "nye" fenomenet I POD, en erstatning for den gamle og håpløse Discman. Med IPOD kan du laste ned 10,15 eller 20.000 låter fra pcn din og lagre dem i en spiller som er mindre en lebestiften til dama di. Så nå har jeg endelig nok musikk på vei til jobb.Hurra, kom til pappa lille nusselige I-poden min. Jeg innser at jeg nok må gå med på en del kompromisser skal jeg delta i det daglige men det går an å ta ferier av og til. Jeg har som kjent i perioder vært uten både mobil og e-mail adresse og det får man også kjeft for hos venner og familie. Det var dagens utblåsing, jeg tror ikke den var helt uten godt humør. Neste gang skal jeg ta opp...neida bare tuller. Lars