Det var vår! Det meste av snøen hadde smeltet og flekkvis lå den igjen her og der innimellom små sølepytter på en hullet og gjørmete grusvei.Vi var ute og syklet for første gang den våren på slutten av syttitallet jeg og min bestevenn, det var den gangen jeg hadde en venn som var rangert som "bestevenn". Ikke det at jeg hadde noe liste liggende ,men å være på besøk hos ham betydde alltid noe extra som f,eks, overnatting og kino eller andre aktiviteter jeg kanskje ikke gjorde så ofte. Og i dag var syklene ute for første gang skjønt det var vanskelig å sykle her og dær på grunn av enkelte skavler og dype vannpytter. Husker ikke helt hvordan det var men vi hadde lagt syklene ifra oss sullet rundt på jakt etter NOE som vi alltid var på jakt etter, helst en sjørøverskatt og noen skjelletter var å foretrekke, så man kunne kjøpe all værdens godteri og leketøy og alle problemer ville være ute av værden. Men inntil vidre måtte man vente en uke til neste lørdag. Best som jeg gikk rundt , med bøyd hode og vare skritt for å unngå søl på joggeskoa kunne jeg skimte noe som ikke så ut som leire. Noe som lå paralellt med leira men ikke var leire. Jeg pirket i bakken og dro opp noe tilsmusset skinn/såleaktig kvadratisk. En skosåle?, en...en...hmmm..en gammel lommebok..den kan vi vel knapt bruke...Jeg åpnet den og følelsen av å være" charlie" fra "willie Wonka" kunne ikke ha hvert så mye annerledes. Den va jo "foill av pæng, ja". Jeg dro ut noen lapper som kan få en 6-åring til å skjelve ved tanken på hvor mange 10-øres karameller man kunne få for dette. Jeg er RIK , Jeg er RIK.....kom hit Dag ropte jeg ,"se hva jeg fant" det tok en stund før Dag forstod hva jeg hadde funnet. "Hvor fant du den? ,der sier jeg og pekte og NÅ er vi rike Dag vi er de rikeste barna i vår krets.Og jeg måtte jo dele med Dag for han var min beste venn, tanken hadde streifet meg om jeg skulle beholde alt selv men i frykt for å bli tystet på måtte vi dele alt selv om det var jeg som fant alt. Jeg husker veldig godt alt som raste igjennom hodet mitt akkurat da. Beholde alt ? Dele likt? Ikke si noe til foleldrene våre ? Eller si ifra ? Dette er mitt aller første (alvorlige) møte med moral, etikk ,rett og galt. Jeg hadde funnet penger (verdipapirer) som noen på et tidspunkt hadde mistet. Mest sansynelig etter at det hadde falt snø, og jeg kunne tenke meg hvordan eieren hadde lett etter lommeboka og hvordan han hadde ergret seg for å miste den. Jeg hadde jo observert foreldrene mine (spesillet mamma) når hun lette etter den febrilsk i det hun skulle dra. Pengbok, nøkler, solbriller , kort osv. alt som kan rotes bort bare man snur ryggen til og med hennes egen kommentar da hun fant det i samme sleng. "æ trur æ e blitt smårar/ overforkalka / senil/". Et talent hennes sønn(undertegnende) har arvet i stor stil. Kasper, jesper og Jonatann blir orakler i sammenlikning. Her "ruler" Glemma og hennes avkom.Jeg forsto at disse pengene ikke tilhører meg og aldri vil selv om jeg lurer dem unna. Men hva skulle vi gjøre med dem? Kom hit Dag så deler vi, ikke sant?..Jeg delte imellom oss, men slik at jeg fikk litt mere. Vi var litt betenkte da vi ruslet hjemmover og begge hadde vel ikke helt ren samvittighet. Så vi bestemte oss for å rapportere det til foreldrene våre. (i dette tilfellet til moren til Dag). Pengene ble lagt tilbake i lommeboka (som forøvrig var slengt bort) og alle spor av tvilsomme foretak og dårlig samvittighet ble nå trampet ned i taktfast stolthet for å vise hvor godt oppdratte barn vi ville være. Vel hjemme ropte Dag på mor, og vi bar liksom lommeboken på gullstol i mellom oss og presenterte dagens "bytte" i helspenn.Mammaen til Dag visste råd, hun ringte lensmannen og vi fikk beskjed å komme levere den på lensmannskontoret like ved. Dette var mere enn hva vi kunne ønske oss av spenning. VI til POLITIET for å hjelpe. Stoltheten var så stor at vi gikk på blåblinkende skyer m sirene hele veien. Mammaen til Dag hadde snakket i telefonen om noe de kaldte Finnelønn?? Hun sa at når man finner noe ,så skal man ha finnelønn...det betydde som vi forsto en form for premie. Fra politikontoret husker jeg ikke så mye bortsett fra at de hadde ventet på oss og vi satt ned mens de tellte opp pengene, og til slutt gav de oss ca 10-kroner hver med en oppfordring om ikke bruke alt på godteri men også en ny tannbørste mens de humret. Men da var vi allerede i sukkerland og enset ikke noe før nesa hvilte på kioskdisken og svært alvorlige avgjørelser skulle taes. En blå seddel, 10-kroner var alvorlig mye penger da for slike formål og tilogmed den 5-eren som gikk til lørdagsgodt vanligvis gav god avkastning, så en tier sto det respekt av.Med munnen full og Karius og baktus væpnet til tennene med sukker, var begge enige at det var lurt å være ærlig.Ærlighet lønner seg sies det, og dette er var mitt første konkrete (navie?) erfaring med det ordspråket. Desverre er ofte utakk værdens lønn og ofte er det vanskelig å se lønnsomheten i slikt senere i livet.(men hva er lønn) Kan vi diskutere over en kopp med noe varmt oppi. Love Lars.