Kjære den som leser dette! ( forhåpentligvis ikke stakkars) mandag 12.12.05 Det er tid for julebord og Fredag som var gikk årets av stabelen for ambassadens del. Det hele foregikk nede i en kjeller i trivelige omgivelser, avdelt fra resten av lokalet.(bortsett fra en dør). Jeg annkom seint men ble møtt til applaus og et dekket bord idet jeg trådde inn døra. Tomatsuppa jeg hadde bestilt til forrett var fortsatt spisevarm, den var hjemmelaget og smakte bra! Bordet var pyntet med lys og smellbonboner og litt skuffet innså jeg at alle var knertet. De fleste hadde krone på hodet og jeg måtte ta til takke med en bart i plastikk, den satt ikke bra på meg og var nok ment for barn.Min bordkollega rett ovenfor meg den sindige F fra nord er godt selskap. Vi var snart engasjert i en samtale om musikk og livet.Selv om F har en høy stilling er han like avslappet som kongen på en symfoni konsert. Så kom hovedretten, min var lam med tilbehør, ikke en stor opplevelse. F hadde kalkun og skrøt hemmningsløst av maten, han la til at han ikke hadde spist lunch."Hunger er den beste kokk" skjøt jeg inn på diplomatisk vis.Etter endt hovedrett var det på tide for meg å "mingle" litt, jeg tok mitt vannglass og siktet inn noen "ofre". Havnet inne i et hjørne med vaktmester O. Det O ikke vet er ikke hvert å vite, en stor humorist og kunstner. Det hadde pågått endel sporadiske taler i løpet av kvelden og "gamet" i kveld var liksom og "kaste" talen til neste utvalgte person. Etterhvert som kong alkohol gjorde sitt inntog løsnet tungebåndet til personer jeg nesten ikke trodde hadde taleevne, sjokkert satt jeg der og hørte på de mest innesluttede (til vanlig) utsendte diplomater fra Norge proklamere dikt på østeeuropeisk med lukkede øyne og perfekt innlevelse. Jeg lurer av og til på om alkohol er et undervudert legemiddel i behandlling av enkelte tilfeller. En annen kar fortalte Trønderhistorier på løpende bånd i ren "Jan Haugen" ånd , DET var morsomt.Till dessert hadde jeg trad. engelsk juledessert (husker ikke navnet) må være christmaspudding. Mye smak, men denne kvelden var jeg like klar for iskrem som en 3-årng på 17-mai. Slik er det når man må bestille en måned på forhånd.....Jeg hadde det morsomt helt til O forsvant, det skulle vise seg at han ikke dro hjem men satt seg i baren like ved. Og dette med god grunn. Det var nå "emperiet" begynte å smuldre opp.Alkoholen hadde tatt mange "i nakken" og nå begynte kvaliteten å dale på "underholdningen" dirigenten hadde gått seg vill en plass mellom toalettet og podiet. Første "mingvase" gikk i gulvet da nyansatte T reiste seg, plinget i glasset og ville ha allsang: "ja no vill æ no at vi ska ta en sang"(må leses på Trøndersk) "ka med dein herre i`ll beg your pardårn ? ja, æ kainn no begynn............Jeg stirret på han som noen stirrer på Fantomet for første gang! Ha...ha...bra vits tenkte jeg, men det var ingen spøk. Han dro i gang refrenget og siden ingen kunne versene ble omkvedet gjentatt 8-10 ganger. Det slo ikke helt an for å si det slik.:" ja da kainn æ sende sangballin over te ho, Rut" Hva har vi fått sangball nå.....åå....nei.....!!Det er mulig at jeg kanskje er litt sær av og til men hva med en julsang idet minste. Julebord + juletid. Men sangballen til "ho Rut" forsvant visst i mengden av engler og julenisser, den kom aldri fram.Jeg bestemte meg for å forflytte meg til et mere skuddsikkert område. Havnet ved siden av en annen kollega, og håpet om at musikktimen snart var over ble knust i det en guttegjeng begynte på et dusin sanger de ikke kunne. Hvor mange ganger har ikke nettopp denne gjengen hatt en samtale om "håpløse fulle og harrye nordmenn i utland"!!En flau smak fyllte munnen min, dette var ikke den "After eight en" jeg hadde sett fram til. Tanken på å "sele opp" Rudolf virket mer og mer besnærende. Men bunnen var ikke nådd. I det svetteperlene begynte å vise seg i pannen min og slipset ble strammere, stemte Det Norske ambassades blandet kor i med : fotballsanger som: rosenborgsangen, brannsangen m.fl..........Jeg har hatt et favorittutrykk denne høsten jeg nå skal bruke, og det beskriver godt hvordan jeg opplever en del håpløse situasjoner."Det var som om noe døde inni meg" av alle personer jeg ikke hadde forventet det.................!Jeg vet ikke om jeg har klart å uttrykke meg i dag men du får spørre forfattaren sjølve når du treff han. Dette blir bare en bleik e-mail.Som Askepott i det klokken slo tolv, innså jeg at jeg bare måtte flykte fra denne forbannelsen. jeg hengte meg med på en gjeng som gikk da og den kjølige luften utenfor klarnet opp sinnet mitt. Da jeg kom hjem var Benedicte på julebord hos A. Det var stille i huset, Jeg åpnet en pose chips og en solo, satte på resten av Star-Trek filmen jeg ikke var ferdig med og satte kursen mot noe kjent. Larsloggene STARDATE. 121205