Om en mann som fikk leve så altfor kort. Mannen som var høyt elsket og vil alltid bli husket av alle; meg, familie og venner.
Og som hadde solsikkeøyne.
(Videoene funker ikke bare lyd,
muchloved sier de skal oppgradere programvarene slik at dette funker men det kan ta litt tid)
We're sorry, but the browser you appear to be using will not correctly display the tribute to Lars Farevag.
We recommend viewing with the current free versions of Mozilla Firefox or Internet Explorer.
If you would like to continue to the full version of this tribute in this session, please click here.
For more help please see our community pages.
Gutta var veldig viktig for Lars. Der hadde han en tilhenger skare for hans påfund, ordspøker og alt annet tull. Han kunne sitte dagvis å tenke ut nye historier, ordspill eller hva han skulle si til en av gutta for å fyre dem opp. Han visste veldig godt hvilke knapper hans skulle trykke på for å sette en av gutta i gang.
Noen av disse gutta har en egen blogg for spesielt inviterte som de kaller skitprat. Å vi damene til disse gutta skulle på død og liv ikke få vite hva som sto her. Nå her kommer en liten tilstålse… Lars fortalte meg masse av hva som sto der og han kunne holde spekulerende foredrag for meg om hva han skulle si for å få noen av dere til å ta løs i skrivinga.
3. august 2005: Lars kl. 17:01:
Hei kjære svinebrødre!
Sitter her og tester mitt første innlegg i alladins hule. eller som ********** ville ha sagt det,"her kommer mitt første truseinnlegg!!! tro det eller ei men jeg og A har jobbet hardt med å få de....meg inn her i dag!lange mobilsamtaler på uds regning!(hurra for gratis norge)Som dere hører har jeg begynnt arbeide litt, 4 ganger i uka på DEN NORSKE AMBASSADEN i London.Det var ikke vakt denne gangen men sentralbord,mandag,tirsdag,torsdag og fredag.har pc på pulten og slipper da ikke unna å bruke en slik.........slaks tv...som gubben ville ha sagt
Lars kl. 17:34:
Kan informere dere om at min ekte bror, J-K og A er flytett til København.Brodern fikk tilldelt studieleilighet for 3mnd. av danske TONO.Han hadde søkt før i år og glemt hele greia.Så fikk han brev i sommer at han var tatt ut.3500kr,92kmv,piano,(Toalett.varmt og kaldt vann)for tre mnd. vi gratulerer!!!!!
Lars kl. 17:45:
....ellers kan jeg informere dere at London er stille for øyeblikket.ingen flere bomber og for å sitere ei veninne av oss"skjer det ikke i gata di, så merker du det ikke".
4. august: Lars kl. 10:25:
... om en norsk kjent fotballspiller i avisa!!!
Kanskje han kan spille fotball,men på sjekkefronten er han i elendig form.Dette høres ut som en lapp jeg sente til en pike på barneskolen,"skal vi gå i lag"?kryss av ja_ eller nei_ .Men som vi vet har han jo hvert sammen med den samme dama i årevis(look whos talking) og evnen til kurtise har blitt sterkt svekket.Joda, en fotball millionær på 24 er nok "too much up his ass" som vi sier her borte,vidre kan vi jo fastslå at fyren e fra vestlandet når alt han kan låve damne er en middag på byen!!!(det kan vi også)dessuten er det dårlig taktikk å komme med så mange godord til damene så fort,Hvis dere ikke tror meg kan dere bare spørre R.
Lars London
Lars kl. 10:46:
...bare...
For å kommentere kort bruken av mobil kan ha sine bakdeler(slapp av alle homofile .vi snakker ikke sex nå) vi leste i forrige uke at en svenske fikk publisert sin penis til 100 ukjente.Han (fotballspilleren) har vert uheldig og må nå smake på r(i)ise bak speilet!!
lars, london
Lars kl. 11:00:
Så er det over!
Sagahødens store sønn(er) flagger ut for godt.Aldri mer skal vi samles i badstuen på fredager(til alle homofile,det er ikke slik dere tror).ikke spise ostepop, sjokolade drikke øl etc.Eller det værste av alt,bare gå ut på trappa og "vanne"det nermeste treet.
A påstår tomta ikke verdt så mye,kanskje ikke, men vi har jo hvert vitner til de mest sinnsyke opplevelser, og jeg kan nevne i fleng
1) da A dro med J på tur og gubben dukket opp fra solsengen som en slaks hjelpende ånd som snakket i gåter!!
2) Da vi fant falmenede plasttullipaner plantet men stor kjærlighet utenfor hovedhuset.
3) Når vi var vitne til at den enfoldige J E slo til med bluesmunnspill i de tidlige morgentimene,en kar som visst hadde skjulte tallenter, men ikke kunne skrive ordet "suge og kuk" riktig,Og til alle homoer: ja det er det dere tenker på!
4) Da lars var tørst og skulle ta seg et glass vann i kjøkkenet hos gubben. Disse smakebitene får du desverre ikke kjøpt på DVD noen plasser, men hvis du spør pent, vil en av gutta fortelle deg dem (når de er i godlune)
lars, london
Lars kl. 13:15:
Sitter og venter på min lunchavløser G, han er politi men elsker ordspill, tull og tøys. Den nye ambassadøren gikk akkurat forbi. Jeg hilste på ham med den ene hånden og logget meg inn på blogger med den andre. han skulle ha visst. og dette får jeg lønn for (i morgen) hurra for offentlige midler!!
Lars kl. 16:47:
Sant nok at musikk er i slektskap som E påstår, prøver bare å finne paralellen mellom Normann og Ole Ivars. Drikking kan jo en felles nevner.Vet ikke, At de har truet med å sprenge Andøya er heller ikke noe kjent rykte de har på seg. Hvis jeg tenker modig(og da må alle homoer hjelpe meg) At Ole I har samme Størrelse som normann får bli opp til fantasien til hver enkelt(ikke sant B.E) ja sa han mens han himmler med øynene.
Noen andre forslag???
Lars,London
5. august: Lars kl. 11:03:
Det er ikke alltid at det som blir sagt blir oppfattet som det er ment: Kvinnen roP:
"For helvete så mye rot det er....Kom nå her!
Vi er nødt til å rydde opp- både du og jeg.
Rotet ditt ligger og flyter over det hele på gulvet.
Du kommer til å måtte gå på arbeid uten klær,
hvis ikke vi får vasket her og nå!
Mannen hører:
Bla.bla.bla.KOM NÅ HER
Bla,bla.bla.DU OG JEG
Bla,bla,bla PÅ GULVET
Bla,bla,bla UTEN KLÆR
Bla,bla,bla HER OG NÅ!!!
Lars kl. 13:25:
RIGMOR.
Hvem kan glemme henne? Husker veldig godt når A "fikk" henne, han blåste henne opp og plasserte henne i sofaen.
Plutselig kom en bil på besøk og panikken spredte seg, A dro ut proppen slenkte henne i et tomt hjørne (ikke særlig gentleman) og prøvde å skjule henne med noen puter. Armer og ben tøt ut over alt og midt i kampens hete sto PK der i døra spørrende!!Faren var over, det var ingen jente som "kom" på besøk!! Og PK tok det hele med knusende ro! Svett i luggen kunne vi åpne en ny øl vitende om at Rigmor ikke var avslørt!!!!
Lars kl. 15:40:
JA FOLKENS!
I london i dag er det skyet med 22c+, har akkurat vinket farvel til sjefen og sjekket de siste innspill på bloggern. Offentlig sektor er er en fin plass å jobbe hvis man vil ha en trygg arbeisplass, bra lønn, trygge omgivelser og til tider ganske så bedagelig tempo. De fleste som jeg arbeider med er folk som liker å ha det komfertabelt og der vil nok A påpeke at jeg passer bra.(får også frisk luft her A). 1 time og 15min igjen av denne arb. dagen. Jeg må innrømme at skjitprat har fått tiden til å fly.Noe dere sikkert har oppdaget er alle mine skrivefeil (A mener at jeg har et snev av dyreleksi) man jg tor.en gang til.Men jeg tror at mangeårig unnvikelse av tastatur er en bedre forklaring!
6. august: Lars kl. 20:49:
KOMMUNALT!
P: jeg husker du fortalte når du jobbet i kommunen at dere hadde kaffe og kaker HVER DAG, det må da slå alle rekorder i bedaglihet. Mon tro om de har lyst på middag når de kommer hjem......hadde du????
8. august: Lars kl. 11:10:
Aktuell Lillebjørn!
Etter alle terroraksjoer i London dukket denne gode gamle visa til LIllebjørn opp i hodet mitt igjen: "En liten muslim gutt..osv, pakka sammen krutt...osv til en kjempe kinaputt ....osv men så sa det bare futt..og han sang allah..allah..allah......oh yeah.
Lars kl. 14:22:
PARADOKS
Et lite paradoks når det gjelder forlovelse, når du fortalte om ringene ble vi overrasket, men hadde du sagt at du var homo hadde vi gutta lent oss selvsikkert tilbake i kontorstolen filt neglene og sagt "ante oss. Vet dog ikke om vi hadde gledet oss på dine vegne(men dt hadde nok "wanket"blomster fra BE)
Lars kl. 15:54:
Jeg er..
Imponert over bibelkunnskapene deres og sitater dere kommer med, men det er jo jeg som har hvert i Ten-sing i mange år. Hvorfor fikk jeg ikke med meg dette? Vel for å sitere Rektor Rolf:"Han e en sånn god gutt, men han e lat å læse!! Og følge med kunne han ha føyd til.
12. august: Lars kl. 16:35:
GUTTER
Dere tenker så lite på kirka at dere må minne dere selv på den, vil ikke påstå at den plager dere så mye, men jeg tror det er fin ting å tenke på når dere har lyst til å hisse dere opp (slik har det hvert i mange år) Ellers så kan vi snakke om skatt, den er en sikker vinner når man skal være sint på samfunnet( ikke sant P).Jeg føler at jeg kan døpe denne bloggeren om til skjitkastern snart.
Meningen for meg var ihvertfall å ha noen muntre inspill i hverdagen.Dårlige nyheter tar media seg av.
God helg
Lars, London
19. august: Lars kl. 10:22:
P : Vil du si at biblotekarene/rinnene er en egen rase? har du et bilde av dine medarbeidere som du beskriver? Er alt så kjedelig som det virker eller kan det skjule seg et sex monster under mariusgenseren som kunne sugd ut ryggraden på deg???
Lars kl. 11:23:
R-L: takk for utfyllende svar, men min forlover o d ø holdt årets blyllupstale for meg (dog kan jeg ikke se ham for meg som toastmaster) og du har nok rett, få bibliotekere konverterer vel til pornoens dype dalsøkk i "San fernando valley".Dog(gystyle)man blir vel kanskje ikke kåt av å avslutte kvelden på sengekanten m tunge/gørre litterære setninger.....eks...Lars Saabye krist."jeg lå og døste, langt borte hørte jeg stemmer, stemmer jeg kjente igjen, stemmer fra fortia. så ble stemmene borte...og larmen fra trafikken skar seg igjennom hodet mitt.jeg våknet sakte og ble liggende å se i taket.Så kom jeg på navnet hennes, denne lekende piken jeg så ofte hadde sett i en annen sammenheng..!!!!!! Ikke akkurat noe for snurrebassen og sklia. Uansett ha en fin helg i Alta. En hel bygd på trygd, er imponert. Dette må da være stoff for avisene, eller hva R??
Lars kl. 11:51:
A: Hva er en samisk komponent? Litt skummelt å tenke på at man har analfabeter som går m posten!! Rart at de alltid finner visa-kortene?
Satt her og tenkte på at det er en likhet mellom å runke og være på bloggern. Man gyver løs på en ny "oppgave" den er gammel men man elsker den. Man prøver hele tiden å "forbedre den" og være bedre enn de andre gutta.Når man er "der" altså, si det men skulle ha "sagt" lar men det stå til. altså "poster det hele". Stolt og litt flirfull, view er man seg inn i hånda...bloggern for å se på "resultatet" og håP at det er like fullt som i ungdommens år!
25. august: Lars kl. 13:52:
Det var engang: jeg og J nok engang var på smuget og J satt "hjelpeløs" med en jente på skrevs over seg, hun hadde tungen langt nede i halsen hans og han måtte "forsvare" seg med å parrere med sin egen.
Senere den natten ble vi med henne hjem og vi ble begge invitert opp i senga hennes (d.v.s J lå der allerede) Men jeg takket nei.....(var jeg tøffel??) det må sies at jeg var forlovet med A på den tiden, men det var ikke den største beekymringen!!
Dere har alle sett pornofilmer der hun suger gutta og penisene deres møtes inne i munnen hennes.(blir aldri helt vant med tanken)(hold kjeft BE) og jeg tror også J har betenkeligheter med dette.
Uansett, dagen derpå når vi vandret taust hjem igjen kommer det fra J "lars, forstår du ikke når ikke du kommer opp i senga blir det ikke noe på meg heller)
26. august: Lars kl. 12:21:
SKOLEREFORM: Er en politisk sak som vi kjenner helt tilbake ifra gymnaset. Men hva med å slå ilag flere fag i en time la oss si Matte (som vi var så gode i) eks. bruk andre exempler enn epler og bananer.
GANGETABELLEN
OPPGAVE 1) Rune Rudberg har seks barn med seks kvinner!!
Hvor mange barn har han ??
OPPGAVE 2) R har pult 15 damer mens L bare har pult 7.
Hvor mange flere damer må L pule for å ta igjen R??
Lars kl. 14:03:
Les i dagens Dagblad om kvinnen som hadde sex med en 14-årig gutt! Hun ble annmeldt og han fikk i tilegg 10 000 i oppreisning. Heldiggris. hvorfor ble aldri jeg "voldtatt" som tenåring....
28. august: Lars kl. 22:13:
JA, jeg er også imponert over Ø trygdebolig, hva feiler det denne gutten? hvertfall ikke plassmangel!! Jeg husker veldig godt da vår venn i oslo ble uføretrygdet pga av ryggen. jeg og J var vitne til at han åpnet konvolutten fra trygdeetaten og slo en flikk-flakk på stuegulvet foran oss i ren glede!!
Et syn bare til spesiellt innviterte. Men trygd er vel neppe noe skryte av, kanskje gir det høyere status en vaskehjelp, men man drar nok færre damer på den sivilstatusen.
ellers ha en god helg Lars
2. september: Lars kl. 12:32:
P: Da jeg snoket i cd samlingen til mora til M I sommer fant jeg flere av Rolands cder der. Jeg synes at du skal kjøre en "test" på M. Spill en av hans cder, men ikke for høyt la musikken gå og ser hvordan hun ter seg etterhvert.Blir hun sint, sur, glad eller....KÅT. ha.ha. tenk om hun må ha slik musikk når dere skal ha sex!!!!Jeg kan garantere P, du vil ikke få den opp.Man kan ikke pule til trekkspillmusikk.Ikke engang Rocco eller Ron ville ha fått den opp når Cedermark trår til med "Hunden i Himmelen" i c-dur.
6. september: Lars kl. 16:21:
GUTTER: jeg klarer ikke lengere å holde det skjult og som dere sikkert vet er ikke jeg noe stor bokorm. MEN LARS-SAABYE KRISTENSEN må da være værdens kjedeligste forfatter (jeg likte Beatles) men måten fyren skriver på tyder bare på at han har altfor god tid og dessuten fenger det ikke eks: "telefonen ringte langt borte....et sted der ute hørte jeg barn som lekte.Stemmer jeg hadde hørt før....jeg lå og døste mens jeg tenkte på henne, duften av parfymen gjorde meg svimmel...hvem var hun ? jeg slo opp øynene og stirret i taket!!!
Hva er dette? Han får P-Is gamle kollega til å se ut som ei veldried italiensk modell i forhold eller Harry ****** som en velutstyrt pornohingst.Han hadde et par bra bøker men det var alt. Hvorfor er denne fyren så oppskrytt?? Han har nok venner i alle Oslo avisene pluss at han selv bor i hovedsstaden. Jeg er ikke lei meg for å si det men hvor er spenningen i bøkene hans!!!!!!
7. september: Lars kl. 18:17:
R: Fornuftig prat om politikk, det blir så snevert å snakke om disse tingene og husk på det at de er mange homofile som lever et stille og diskree liv rundt sin legning. Ikke alle er med på homseparadene og rosa busser. Og når det gjelder innvandring kan det hende at man frykter mer enn det som er nødvendig.
Det jeg er skeptisk ovenfor er olje og gassutvinning i nord, Hammerfest ble jo ikke akkurat pyntet på med utsikt over melkøya. Dessuten er jeg redd for at det blir lettere å bygge ut der siden det ligger så langt borte fra "søringan", ute av syne ute........men det kan jo bli arti å se dem kjempe med været.
Londonlars
8. september: Lars kl. 11:27:
R:Du har nok rett. Hei gutter hvis noen av dere har hatt problemer med å få orgasme kan det ha sammenheng med at dere barberer dere nedentil (STÅR idagens aftenpost netutg.)
9. september: Lars kl. 11:46:
HEI GUTTER: Husk på at jeg kun jobber fire dager i uka!!! Og R-lend det alltid smigrende å få oppmerksomhet selv fra en 13-åring. og det er da man må passe seg så man ikke havner i uføre, en trettenåring kan være ganske utviklet og i følge A biologisk klar for å få barn.
15. september: Lars kl. 22:45:
SØKNAD PÅ VEGNE AV BROR J-K!
Jeg snakket akkurat med min bror som for tiden er i Danmark og som mange av dere allerede har truffet.
Jeg fortalte han om denne bloggen og dens mange gleder. Han kunne tenke seg og joine oss på skjitpraten og jeg kan forsikre dere at han har mye rart å komme med. Til motsetning av sin bror er han ikke noe kløne på PCn.
Hva sier skjitrådet om denne saken og ikke minst erektør P S!????
16. september: Lars kl. 11:41:
Denne journalisten fra daily mail har bare vært ute etter å sverte Norge og jeg tror han har fått god hjelp fra de tre jentene ved hans side.Og til vårt forsvar så smiler ikke engelskmenn særlig mye mer heller. Dessuten kan jeg opplyse at de engelske jentene ikke er noen toppmodeller og de har tydeligvis ikke hvert utfor england for de oppfører seg så kostbare at det er helt komisk.
Legg merke til at journalisten ikke sammenlignet de norske og engelske jentene. Rødt hår, skjeve tenner meg tannregulering og blekt som et russisk barn.
Han snakker veldig mye om alkohol men det er jo bare en brøkdel av "verdier" og det er ikke kun det som gjør et liv innholdsrikt (eller definerer livskvalitet)
Vidre er jo Norge et land som ennå er veldig fredelig uten terror (bare NRK lisensen).
Ellers kan jeg nevne at det ikke er veldig lett å komme inn på engelskmenn, de er utadvente ja men å bli kjent med dem tar tid. Hvis du klarer det på 3 år er du heldig sier de som har bodd her lenge og jeg kan tro på det, engelskmenn er veldig private.
Og når det kommer til fastfood og fedme er han vågal som nevner dette. Skal vi sammenligne Norge og England.jeg vet at de er 100 ganger mer usunne her borte med all fish and chips, de snoper hele dagen og spiser potetgull som mellom måltid. Bare sjekk fedmestatistikken mellom england og norge og de vil knuse oss i overvekt.Joda vi er glade i grandisen vår men den er ikke så full av kalorier, dessuten er alt her borte søtere eller saltere enn hjemme i Norge.
Nevnte jeg at det går med 50.000 pints her i landet hver dag!! en pint er 0,568 liter og ganger vi det med antall pints får vi et anseelig antall liter øl. Dessuten er Det Iraland som topper stattistiken de drekker omtrent dobbelt så mye som som hele skandinavia til sammen.(og damene der drikke endamere en våre egne).Normenn er er kåret til de slankeste i Europa.
Så kjære daily mail journalist du taper så jævli på alle argumentene (bortset fra at øl kan være dyrt) men du fikk deg da en tur til Norge. og når du først er der. Sjekk ut de Norske prostituerte, ja de ja . de uten tannregulering.!!!!!!
17. september: Lars kl. 09:44:
God morgen Norge.(leses med 8va basso) a la J pedersen! Som jeg sa til brodern i går, velkommen inn i varmen. Pga. av medlemmenes spredte geografi slipper du buksevann.Vi kan ikke garantere at dette ikke vil skje ved en senere anledning.
Broden impliserte ellegant med at han foretrekker buksebrus og la til at det nesten hørtes ut som "de tre buksene bruse".
29. september: Lars kl. 14:23:
I DAG: Sitter jeg på sentralbordet, en av sjefene mine ringte like før jeg stakk ut døra i dag og forsvant inn i trygdemengden i folkehavet.
Så dette gir meg en glimrende anledning å benytte meg av de ressurser som følger med denne jobben.
KONGEN: Kommer i Oktober og i dag la jeg innvitasjoner inn i konvolutter. En normann i london (herre) ved er også innvitert. Men etter all kritikk han gav Sonja synes jeg det er rart at han får komme!! (det kan jo hende at han ikke møter opp) Hvorfor ikke invitere MEG heller, jeg kunne ha slott av en hyggelig prat med de kongelige om ditt og datt og spurt bare som barn kan gjøre.
01. oktober:
Lars kl. 20:33:
BOJE: P og A ekte sønner av Boje og ikke så rent lite ulik sin far til å fortelle historier. Spesiellt er er jo du P (synes jeg ) god til å fortelle mens A er igjen flink til å "blåse opp" ting.(inkl.Rigmor)
Jeg kan tenke meg at mange flokket seg rundt gubben i hans yngre dager, tok med seg noe som klirret i posen.(onkel A?) og stakk innom gubben for en prat. Likeså som vi også tok med alt trøstesnacks på fredager i gymnastiden og karret oss opp til badstua i saga eller til p.i.s nede på Arrones for å få utløp for galskapen. Vidre gikk turen "ut" på byen og ble det ikke "napp" (noe som forekom ofte) Så kunne man ta bakdøra på høyskolen på vei hjem og sitte på pc (gratis) resten av natten. Mange minner her på en gang.
Ellers skal jeg til Oslo (P) mellom 3 November til 13 Nov. i 30-årslag pluss besøke venner.
Lars London
14. oktober: Lars kl. 11:21:
DET: Regner i byen i dag, sitter paa en ny internettcafee midt i Oxfordstreet (Bond Street). Den heter easy internettcafe og har ca 200 maskiner pluss en Baguettcafe nede. Samme navn som paa flyselskapet som vi dro med til Danmark. (£55 ) for den tur retur! Kan med stor glede til alle trygdede og ledige fortelle at jeg ikke har arbeid for tiden.
20. desember: Lars kl. 12:03:
P-I: Jeg vet at du er en ihuga fan av nedlasting av musikk, der er du og jeg den rake motsetting. jeg kjøpte akkurat en samleplate med Halvtan Sivertsen og jeg må si det var deilig å høre andre viser enn "ti tusen tommeltotter" og kjærlighetsvisa. Husker du ikke din gamle "rolling stones" single /kassett nedslitt og støvete, split ihjel men med en hel messe "sjel" som ikke datafiler kan erstatte.Dessuten tror jeg det er viktig å ikke bare høre på "greatest hits" man kan gå glipp av "gullkorn"..........
Jeg er veldig glad i platecoverene og alt mulig rart som står der. Hva ville ikke Gert Jonnys hvert uten et cover !!!!!
26. desember: Lars kl. 16:51:
Jeg var: Invitert på konsert med amb. for to uker siden. "NORWEGIAN VOICES" het opplegget og representerte en hel del Norske toppartister som: Sissel endresen, Terje Rypdal og Mari boine pluss endel experimentelle folke toner.
Dette var først og fremst for å markedsføre Norsk kultur. Mari boine var bra, hun spillte sammen med terje rypdal noe som ikke helt fungerte da hans gitar nesten overdøvet Hennes band. han spillte mere ved siden av henne enn sammen med. Brass Brothers åpnet hele showet og de var seg selv lik med muntre toner og godt humør. Jeg snakket med en av gutta i B.B og refererte tildengangen de hadde hatt seminar i Alta på Høyskolern sånn ca 1990 -91. han husket det veldig godt og refererte til andre hendelser den turen. "ja, Alta er alltid hyggelig å komme til" sa han.
Sissel Endresen var en skuffelse da hun ikke sang en eneste tone, men hadde en kvartett med seg som bare smattet og slurpet i hver sin mikrofon. Likeså kom en gruppe bestående av vokal, saksofon og lasergnål. De serverte norsk folkemusikk på extaesy.
Kritikkene i to engelske aviser var ikke noe noe a rope hurra for!!! skjerp dere!!!!
Jeg glemte å nevne Ketil Bjørnstad og Arild Aen (bass) pluss trommer og trompet. Det fikk fine kritikker.
14. januar 2006: Lars kl. 14:52:
Blie herren og Sure herren!
Han er en mann som er glad i sjomannskirka, og naar han ringer sier han med sin kontrabasstemme " hei det er hr nnnn som ringer........" men han er ikke saa glad i staten og det offentlige...
Saa naar han ringer ambassaden sier han at han er en nordmann som bor i london og hvis han ikke faar snakke med personen som han vil med en gang, sukker og stonner han i roret som en gammel gretten gubbe.
Det han ikke vet er at JEG jobber begge stedene og for denne anledningen til aa studere han. Jeg har ikke tenkt aa avslore dette da jeg en gang kan faa brukt for hans velvilje, saa naar han er i kirka koseprater vi i vei som to gamle sjoulker. he he...
16. januar 2006: Lars kl. 11:49:
HEI GUTTER: Sitter paa internetcafe og slaar ihjel litt tid, er ikke i arbeid for tiden! 100% ledig!! Jeg kroner meg selv som ukens Tryger!!! men tro ikke at jeg kjeder meg. Jeg var oppe kl 0800 i morges, spiste frokost en tur til legen, skal vaske huset senere og kanskje gaa en lengere tur. Dette er ikke gutten som ligger og drar den paa sofen hele dagen!!
Men plutselig kan ambassaden ringe meg for de er i krise og da stiller jeg paa timen. Saa jeg faar nyte det hele mens jeg kan!!
30. november 2006: Lars kl. 11:25:
Hei Pvo. drænge.
Så akkurat et program på NRK om overgrepene i kautokeino, kompliserte greier når nesten hele bygda er i slekt med hverandre. Intervju med både offer og overgriper og begge virket jo litt naive. Jeg kan tenkte meg han ene overgriperen som sikkert bare ville "leke" med henne , se hvor langt han kunne komme....
Tvilsomme holdininger skinnte igjennom i samtale m godt voksne som ymtet fram på at jenta hadde sin del av skylda men turde ikke å si det veldig direkte. Noen av jentene har vel lekt litt med p.ga spenning, men hovedansvaret ligger på de som er godt voksne.
I samtale med bygdas eldre kom det fram at dette skjedde også før men da var det ikke noe tema og hvis jenta ble gravid kunne hun takke seg selv. Gutten derimot kunne bare dra opp gylfen og stikke til neste bygd for å "så" videre.
De fleste jenter flyttet fra bygda etter utdannelsen, og det ville jeg også ha gjort ,langt vekk (kanskje til en storby) dær jeg kunne ha levd et normalt liv.
Den sparkede lendsmannen hadde uttalt at: "en gang måtte være den første". Da kan jeg forstå at radikale predikanter får grobunn på en så liten plass, de ser nok sitt snitt og drømmer om å frelse hele bygda. HALLELUJA.
R ,du har sikkert fulgt med på dette (siden du er i media)
BBC sendte en dokumentar om en lege som hadde funnet beviser på Saddams forbrytelser, samme natt drømte jeg om at jeg måttte kvitte meg meg noen lik, og av en eller annen grunn var A der og hjalp meg. Med hans naturlige morbide holdning var det kanskje ikke så rart.
14. desember 2006: Lars kl. 12:02:
Hei P .Ikke glem at jeg også er av presteslekt i følge min far, dansk prest med tvilsomme hobbyer/interesser.
Min bror bobish GIFTER seg i morgen i paris på den norske ambassaden!!!!! dette fikk vi vite i går, og som brodern selv sier det " vi trenger da ingen fest" skal jo ete hele jula uansett....
28. desember 2006:R kl. 23:23:
Snakket med Lars dagen før lillejulaften. Da fortalte han at svulsten hadde begynt å vokse (det var litt igjen av den fra sist) og at han trengte ny operasjon. Det hindtret ham likevel ikke å spøke.
- Vil du få varig mén, spurte jeg?
- Det vil vise seg når jeg våkner og begynner å prate, svarte han.
Jeg og Harriet hadde tenkt en helgetur til London 18. til 21. januar, og han ringte for å si at han kanskje ikke kunne ta imot besøk likevel fordi han ventet på operasjon. Nå skjønner jeg at den kom før han planla.
At det skulle bli akutt anfall visste jeg ikke, men det forklarer hvorfor jeg ikke fikk svar da jeg ringte tidligere i dag.
Håper han blir frisk og slipper å bli så plaga. Apekatt-R slet lenge med det samme gjennom flere operasjoner, før han ble frisk. Svulsten er godartet, og vi må jo tro at det kan gå like bra med Lars som med R.
6. januar 2007: Lars kl. 03:06:
Puuuhhh!
Dær kom jeg inn (sa brudgommen) Er tilbake fra sykehuset og føler meg mye bedre, jeg har tatt noen tester som jeg får svar på om tre uker, men vi håper på at det ikke blir mere tull. Tilbrakte jul/nyttår aften på sykehuset så i år har jeg ikke lagt på meg av for mye mat, (tvert om).
http://www.cancerbackup.org.uk/Cancertype/Brain/Typesofbraintumour/Astrocytoma
Legger til en lenke der det forklarer min diagnose (Astrocytoma) alle tilfeller er forskjellige.
Jeg har en grad 2/3 av (4) som er en mellomting.
R påstod at Apekatt-R haddde det samme men det vet vel ingen son vet hva som feiler han.
4. februar 2007: Lars kl. 19:47:
Når det gjelder narko-tika så er det nok å bli innblandet ved kun å "bære" noe for en kompis over grensa (Harket- Hauge modellen) pluss en porsjon naivitet kan få deg i trøbbel. Mikkel G. er en kar som har hvert i Hollywood og jeg tror han har sett MYE.
Et annet eksempel er min gamle trener, han er en hyggelig kar men har hvært innblandet i narkosaker i Tromsø.
Du kan denne P-I. Husk at de som kan utnytte dere vil ofte optre hyggelig framfor aggresivt.
Har man grad "4" er man stort sett "ferdig" i løpet av 12-20 mnd, men nå har jeg hatt dette i over 2år så jeg ser positivt på det.
11. september 2007: Lars kl. 16:08:
Kaanskje kommer somby
kanskje flyvende fra nord
kansjkje har har han med seg gutta
kanskje har han med seg mor.......
St. Thomas
Jeg hørt mye om hans(en) utbrudd allerede i 2000. Han sparket bandmedlemmer hele tiden pga. ja psyken og var vissit ingen kjempe kar som det står i avisa. selfølgelig måtte de ta med hvilke fotballlag han holdt med (typisk), jævli viktig.......Jeg jobbet med søstra hans på Kappahl i Oslo, hyggelig med kunne ha noen skumle utbrudd nu og da.
i dag er d 11. september...........men jeg er ikke redd for noe "skummelt", burde kanskje ta meg en tur ut. De fleste ulykker skjer jo hjemme.
Ellers kan jeg berette fra min tur i Alta at jeg var innom Havøysund og besøkte bestemor og fikk et glimt av mine to rare onkler ,han ene bor i huset ved siden av bestemor og han eldste som er over 60år bor fortsatt i kjelleren (han er bare oppe og henter mat) da forsto jeg at jeg flyttet for tidlig ut.........men de har begge hvert til sjøs og er nok preget av det. De hilser ikke ordentlig, plutselig står de bare der som som spøkelser og gir fra seg et uforståelig grynt, så kommer de og setter seg.
Han ene er litt alkis slik at han må ha seg litt før han kommer og hilser.......og han andre kan kun demon. live
førr en familie.....
21. oktober 2007: Lars kl. 20:55:
Jeg Gratulerer A og M med ny ordfører i Oslo Fabian Stang........har driti seg ut med uttalelser om forsjeller på øst og vest. det blir som å sammenlikne Finnmark og Oslo i en stattestikk. Ikke alle ønsker å få trygd ikke alle ønsker å bli sjuk ikke alle ønsker å tjene mindre enn 300.000 i året, nei han er ikke noen klok mann.
Og A , M påpekte at du burde gå til jobb og ikke sykle, det var sunnere sa hun men trening gir ingen garantier for å holde seg frisk til et lant liv, ta f.eks min far som fikk slag for tre år siden. han er lenket til rullestol for resten av livet. ikke noen ideell situasjon for en som alltid har hvært aktiv og elsker å arbeide.
26. oktober 2007: Lars kl. 20:15:
HEI GUTTER: Jeg har begynnt på ny kur og føler meg ikke så vel men prøver å fange noe av det dere er opptatt av: Så valget er altså: pult-ost eller deep-throat eller piercing....man kan også bruke fingrene.
03 november 2007: Lars kl. 15:59:
Ordfører Damen endrer forklaring:
Jeg har aldri hørt om en kvinne som ikke har oversikt om hvilke klær hun har i skapet. Har jeg en blå hettegenser lik den i avisa??????? Usikkert.......Jeg ler.
Lars London
God helg
er fortsatt like spennende!
Jeg liker å trene for tiden av flere grunner. Senteret jeg trener på har et bra allsidig tilbud, de virker "fair" i salgsmåtene og i praksis. Men de tar ikke "vanlig visakort". Uansett, gymmen er passe stor og vi har ikke en
gjeng med "Grumpy-bolere" mye på grunn av utstyr og miljø.
Her trener alle fra 3 til.....ja. Godt voksne.
Selve gymmen ligger snedig til i annen etage av noe som heter"Kensington leisure center" og med store runde vinduer på hver side slik at man kan titte ned på tre gymsaler. Apparatene vi bruker er plassert langs veggene og
vinduene, dette er perfekt da jeg innimellom slagene kan puste og se ut og ned på alt som foregår.
Der nede trener de: badmington, turn , karate, basket og annet ballspill pluss at man kan studere skoleklasser i gymtimene.(mye underholdning kan du tenke deg)
Ti minutter tar det og gå dit og det er fin oppvarming, utenfor og i gangen møter jeg alltid noe trivelig å se på. Det kan være barn som kommer løpende ut av garderoben i badebukse/drakt og blir innhentet av foreldre, eller
skoleklasser som står på rekke og rad før de gårinn.(imponerende) hvorfor er det ikke ennå slik i norge? Husker bare at Emma fortalte slikt fra sin barndom. Og i grunn kan jeg ikke forstå at det er så ille.
Med dette gjør tanken og atmosfæren rundt trening til noe mer lystig og mindre "seriøst", muskler blir veldig fort en alvorlig affeære har jeg sagt i noen år."onkel" Ingard sier". Har du noen gang sett en jogger smile?" nei?, så er det litt med helestudio også, man smiler ikke, man griner i smerte!!
Da jeg gikk fra gymmen her en dag kom det tre jenter på ca 6-8 år, ei satte i barnevogn ,en annen trilllet og den tredje skravlet ved siden av......"look what happend to me" sa hun som gikk ved siden av de to andre. Hun viste fram et stort skrubbsår på kneet."wow" sa de andre to og viste at
de også hadde tryna.-"i ve got this when i was biking...and ive got this when i was playing..and...and...i....and i............."my mummy is a doctor and........(fade out)...
Noen ting går aldri av mote og visse ting hører til visse stadier i livet...rart det der..?
Mvh
Den kgl. norske
Filosof.
Tirsdag gikk den årlige julegrantenninga på Trafalgar square av stabelen med påfølgende pjatt og champagne i ambassadens ressidens.Jeg hadde til slutt mannet meg opp til å dra etter timer med tvil om å menge meg inn i en annonym folkemasse med nordmenn og spørrende turister.Vi var seks stykker som startet synkront fra K-hjemmet og dundret avgårde
under jorden på det mest terrorfryktede transportmiddelet i siden 7-juli 2005. K-jentene danset lykkelig foran meg og Tannege E fra Bergen som dannet baktroppen. Dette var min første julegrantenning jeg skulle være vitne til i London og som er blitt en stor “happening” hvært år i følge noen her og der.Etter at vi hadde dukket opp fra jordenens indre ble det litt forvirring hvilken vei vi skulle ta, men E førte oss i riktig retning med en tannleges presisjon.Jeg ble hengende litt bak og fabulerte litt om hvordan dette skulle utarte seg. Sissel Kyrkjebø skulle jo synge sammen med oslo gutte Domkirkekor og fine ord skulle sies.
Rett før vi var fremme stoppet tre av oss for å ta en matbit. For jeg visste at det å vente på maten på ambassaden kan være en prøvelse hvis man ikke har spist. Siste stopp før Lord Nelson og juletreet møtte vi et par stykker fra
kirka. P som han ene heter virket ikke særlig entusiastisk og litt sur og en en traust grumpy møring med snusleppe som egentlig ikke ville være der er ikke noe å kaste bort energi på for å bligjøre. Foran meg åpenbarte Trafalgar Square seg og folk hadde allerede intatt de beste plassene,og gjengen fra k-hjemmet var plutselig oppløst som gelatin i riktig temperert vann. Jeg syntes det var greit for da kunne jeg sulle på egenhånd uten å kjøre solidarisk løp. Oslo Domkirkes guttekor klang bra og like etter hang kanarifugelen Sissel seg på………Vi har hørt det før, vakkert er det iallefall.
Etter femten minutter begynte jeg å bli lei og funderte på hvordan jeg skulle komme meg bort til residensen, jeg subbet litt rundt folkemassen, nysjerrige turister strakk hals, barnefamilier trillet poden i seng til toner av norske røtter og ved en fontene sto et nyforelsket par og klinte
jula inn!
Jeg må innrømme at jeg stakk av før julegrana ble satt i fyr og flamme, skal man liksom klappe når den blir tent?? Huff jeg fikk en flau smak i munnen bare ved tanken. Skal man klappe for at vaktmesteren har klart å koble til
strømmen eller i ren nasjoalisme ????Det fikk jeg aldri vite for jeg stakk min kos.
I ambassadens residens ble jeg mottat i gangen av tre thailanske damer som hanket inn jakke og skjerf og gav meg en nr lapp. Vel inne hilste jeg på minister S og hans fru enda jeg ser han på jobben hver gang jeg er der. F, en sindig Norlending foreleste for et engelsk par on Norges uavhengighet og paret var veldig interrisert som bare Engelske kan. F forklarte at Norge var en slags “byttehandel” i 1814 fra Danskene til Svenskene og jeg skjøt inn mitt lille metafor om hestehandel ved å si at “vi hadde fortsatt gode tenner og kunne gå noen mil til”. Dette falt tydelig i smak hos de Engelske og jeg følte at jeg hadde gjort en bra jobb utad for Norge.
Lengere inne i en av stuene fant jeg en anne kollega (L K fra Trondheim) han sto bare rett opp og ned ved ett av koldtborda uten en mine og jeg skred bort til han, ja for det er det man må gjøre i slike settinger.Man må liksom bare flyte rundt i rommet ubemerket akkurat som min kirurg Mr.Peterson. Denne typen skriding må praktiseres ofte og gjerne helst i fornemme selskap å kunsten er å forsvinne ubemerket før samtalen “dør ut” eller like før den store pinelige tausheten. Vel borte ved min kollega spurte jeg han om “hvorfor dette”??. Hans oppgave var å passe på at ingen forsynte seg av maten før gongongen gikk. Snodig tenkte jeg, men det kom jo en hel bråte med glade nordmenn den kvelden og da kan slikt skje.
Den neste jeg histe på var borgermesteren av “The Royal borough of kensington and Chelsea” nemlig vår bydel. Det var en liten kar med rølig sidesveis og noe likt en av skuespilerne i serien “yes Mininster”. En ivrig kar med godt humør og gullmedalje rundt halsen. Borgermesteren her har ikke noe med politikk å gjøre men fungerer mer som en slaks gallionsfigur.
Resten av tia jeg var der skred jeg mellom stuene som var fyllt opp med kjente og ukjente fjes og etter et par timer var jeg fornøyd. Jeg tok mitt skjerf og gikk. Utenfor ressidensen slang jeg et par ord med en noe misfornøyd sjåfør. N er ambassadens nye sjåfør, en kar på ca to meter med tattoveringer på knokene på høyre hånd og hyggelig som nissen selv.Han var litt misfornøyd med beskjedene han hadde fått den dagen.Jeg tuslet hjemmover.
Noen ganger går Fantomet ut i byen som en vanlig mann, denne gangen gikk han rett hjem og la seg!!
Love. lars
Jeg tuslet hjemmover. Noen ganger går Fantomet ut i byen som en vanlig mann, denne gangen gikk han rett hjem og la seg!!
Love. lars
Kommer mer her etter hvert
¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Lars Sitater fra Sykhuset 07
Vi har alle våre kjepphester...Også vi som leker cowboy og indianer
Ordspill
Morkake-Farkost
Morfin-Farin
Hummus+Lompe=Lompus (Latin)
-Hørt om fangen som døde i fengselet?
-Nei
-Han fikk cellegift
-Kan cellters være bra for meg?
-Hva er Ben hur på Svensk?-Telefonkatalogen!! HUR BEN!!!
-Kan blinde katter få fører-hund?
sammen med kjæresten midt i uka er "kos av tredje grad" som Benedicte sa her en dag. Da spurte jeg hva er "ut-på-tur--med-kjæresten?" det må være platinum-kos!
Onsdag gikk turen ut i byen for å kjøpe etterønsket musikk. Og med pund i lomma og kjæreste i hånda bar det rett til en av de store musikksjappene i byen HMV (His masters voice). En laberynt av cd-reoler opp og ned i metervis men alfabetisk sortert(heldigvis). Det morsomme er at musikk er inndeldt i
stil/form. Folk, blues,country, jazz ,pop, rock,techno, heavy, metal, urban, acid, african, etnic, film, easy listning, new age og nostalgia. jeg måtte le litt og sa til B.at "jeg håper de fleste artister legger litt SOUL inn i
låtene sine" eller "krydrer med annet snop". -Hva er det denne sangen mangler...? litt mere blues....en klype folk, rulles lett i nyvispet jazz med litt skviset pop på toppen. La den hvile under for-og- imot til dagen etter.
Vi skal alltid sette ting i båser...
Hva om jeg gikk inn i en Gitarbutikk og sa:-"en rytmegitar, takk"..Ekspeditør-" Hva med en jordbærrød stratocaster, en klassikker min gode Færevåg, de vil få mye oppmerksomhed med denne, står i stil med deres sko? nå,hva sier de ??
-Færevåg:"Nei, tusen takk men ellers.....de forstår...jeg har i det siste oppdaget rytmens glæder og overraskelser i hværdagen....solo gitarer har jeg plenty med dessuten er det alltids en frende som kan bistå med slikt, og forresten er rytme-komp særskildt undervurdert! Så tusen takk,kan de
forresten gi meg litt strengerens.... På gjensyn! (bjelle ringer i det han går ut av døra).(ps.denne lille samtalen bør leses med stemmen i høyere "pitch" a la filmavisen)
Vi kan jo ikke alltid kjøpe en plate med sjel, men vi kan håpe på at vi blir overrasket. Mer gledelig er det når musikken/boka/filmen finner oss. Det var fint å "svi av" noen pund forleden, lenge siden.Goder man kan ha ved å jobbe litt! Hurra for ambassaden og litt jobbing!!!!
-I går fikk vi plutselig besøk av Jens Stoltenberg og følge, de var ca 10 stykker m/presse. han hadde med seg to store gorillaer (nesten like stor som meg) og vi nikket forsåelsesfullt til hverandre da de gikk inn. Liksom (vi er på samme lag) og passer på vår statsminister.
Jens virker som en real kar (pen i tøyet var han også). Han kom inn og presenterte seg ordentlig.Ambassaden var selvfølgelig helt på tuppa før han kom, og det er morsomt å
observere. Alle løper rundt og logrer med tunga litt hengende ut på den ene sia.
-"No kjæm han, no kjæm han", no kjæm statsministern` sjøl. Førr "onga" på ammbassaden hadde `ældri sett den nye statsministern`. Så, så tenkte jeg. La no statsminister` få komma inn først!
I kveld (fredag) skal vi på musicalen"Lion king" hvis vi får billetter, jeg skal ut å jakte på et par etter jobb. Så får vi se om jeg kommer hjem med et passende"bytte". Romantisk..eller..?..can u feel the love tonight....hmmm..hmmm
helgekos
fra lars:)
Kjære den som leser dette! ( forhåpentligvis ikke stakkars) mandag 12.12.05 Det er tid for julebord og Fredag som var gikk årets av stabelen for ambassadens del. Det hele foregikk nede i en kjeller i trivelige omgivelser, avdelt fra resten av lokalet.(bortsett fra en dør). Jeg annkom seint men ble møtt til applaus og et dekket bord idet jeg trådde inn døra. Tomatsuppa jeg hadde bestilt til forrett var fortsatt spisevarm, den var hjemmelaget og smakte bra! Bordet var pyntet med lys og smellbonboner og litt skuffet innså jeg at alle var knertet. De fleste hadde krone på hodet og jeg måtte ta til takke med en bart i plastikk, den satt ikke bra på meg og var nok ment for barn.Min bordkollega rett ovenfor meg den sindige F fra nord er godt selskap. Vi var snart engasjert i en samtale om musikk og livet.Selv om F har en høy stilling er han like avslappet som kongen på en symfoni konsert. Så kom hovedretten, min var lam med tilbehør, ikke en stor opplevelse. F hadde kalkun og skrøt hemmningsløst av maten, han la til at han ikke hadde spist lunch."Hunger er den beste kokk" skjøt jeg inn på diplomatisk vis.Etter endt hovedrett var det på tide for meg å "mingle" litt, jeg tok mitt vannglass og siktet inn noen "ofre". Havnet inne i et hjørne med vaktmester O. Det O ikke vet er ikke hvert å vite, en stor humorist og kunstner. Det hadde pågått endel sporadiske taler i løpet av kvelden og "gamet" i kveld var liksom og "kaste" talen til neste utvalgte person. Etterhvert som kong alkohol gjorde sitt inntog løsnet tungebåndet til personer jeg nesten ikke trodde hadde taleevne, sjokkert satt jeg der og hørte på de mest innesluttede (til vanlig) utsendte diplomater fra Norge proklamere dikt på østeeuropeisk med lukkede øyne og perfekt innlevelse. Jeg lurer av og til på om alkohol er et undervudert legemiddel i behandlling av enkelte tilfeller. En annen kar fortalte Trønderhistorier på løpende bånd i ren "Jan Haugen" ånd , DET var morsomt.Till dessert hadde jeg trad. engelsk juledessert (husker ikke navnet) må være christmaspudding. Mye smak, men denne kvelden var jeg like klar for iskrem som en 3-årng på 17-mai. Slik er det når man må bestille en måned på forhånd.....Jeg hadde det morsomt helt til O forsvant, det skulle vise seg at han ikke dro hjem men satt seg i baren like ved. Og dette med god grunn. Det var nå "emperiet" begynte å smuldre opp.Alkoholen hadde tatt mange "i nakken" og nå begynte kvaliteten å dale på "underholdningen" dirigenten hadde gått seg vill en plass mellom toalettet og podiet. Første "mingvase" gikk i gulvet da nyansatte T reiste seg, plinget i glasset og ville ha allsang: "ja no vill æ no at vi ska ta en sang"(må leses på Trøndersk) "ka med dein herre i`ll beg your pardårn ? ja, æ kainn no begynn............Jeg stirret på han som noen stirrer på Fantomet for første gang! Ha...ha...bra vits tenkte jeg, men det var ingen spøk. Han dro i gang refrenget og siden ingen kunne versene ble omkvedet gjentatt 8-10 ganger. Det slo ikke helt an for å si det slik.:" ja da kainn æ sende sangballin over te ho, Rut" Hva har vi fått sangball nå.....åå....nei.....!!Det er mulig at jeg kanskje er litt sær av og til men hva med en julsang idet minste. Julebord + juletid. Men sangballen til "ho Rut" forsvant visst i mengden av engler og julenisser, den kom aldri fram.Jeg bestemte meg for å forflytte meg til et mere skuddsikkert område. Havnet ved siden av en annen kollega, og håpet om at musikktimen snart var over ble knust i det en guttegjeng begynte på et dusin sanger de ikke kunne. Hvor mange ganger har ikke nettopp denne gjengen hatt en samtale om "håpløse fulle og harrye nordmenn i utland"!!En flau smak fyllte munnen min, dette var ikke den "After eight en" jeg hadde sett fram til. Tanken på å "sele opp" Rudolf virket mer og mer besnærende. Men bunnen var ikke nådd. I det svetteperlene begynte å vise seg i pannen min og slipset ble strammere, stemte Det Norske ambassades blandet kor i med : fotballsanger som: rosenborgsangen, brannsangen m.fl..........Jeg har hatt et favorittutrykk denne høsten jeg nå skal bruke, og det beskriver godt hvordan jeg opplever en del håpløse situasjoner."Det var som om noe døde inni meg" av alle personer jeg ikke hadde forventet det.................!Jeg vet ikke om jeg har klart å uttrykke meg i dag men du får spørre forfattaren sjølve når du treff han. Dette blir bare en bleik e-mail.Som Askepott i det klokken slo tolv, innså jeg at jeg bare måtte flykte fra denne forbannelsen. jeg hengte meg med på en gjeng som gikk da og den kjølige luften utenfor klarnet opp sinnet mitt. Da jeg kom hjem var Benedicte på julebord hos A. Det var stille i huset, Jeg åpnet en pose chips og en solo, satte på resten av Star-Trek filmen jeg ikke var ferdig med og satte kursen mot noe kjent.
Larsloggene STARDATE. 121205
Søndag 4 November var det "nisseverksted" på K.Jeg lunset ned fra mitt lille rike i andre etg. for å ta en kikk på det hele. Det var julekort laging og jeg slo meg ned ved et av bordene. Jeg fant ut at jeg heller ville flette julekurver, det hadde jeg ikke laget på mange år.Etter litt tenking begynte jeg å fomle med papir og saks, når man har laget dette en gang husker man det for alltid. Akkurat som sykling. Men jeg fikk snart tekniske problemer for jeg hadde glemt litt at julekurven måtte ha visse mål for å kunne flettes sammen og dette fikk jeg erfare når kurven strammet seg i siste omgang. Nei og nei flettene må jo være lengere enn bredden på kurven.Men snart gikk det hele som julenissens slede i nysnø og etter min første kurv fikk folk rundt meg vann på mølla å ville gjøre det samme.Jeg laget fire kurver og lavet de mindre for hver gang man må jo leke litt. Det hele endte opp med en pen liten samling kurver og en Lars som var mett på kakao med krem.(ble servert det i går)
Best som jeg satt der og klønte i min uskyld kom denne fredfulle følelsen over meg, venner, noe sosialt, noe felles og selvfølgelig....sjokolade. Jeg ble litt overrasket fordi "smaken" av denne følelsen var ny og gammel samtidig (tatt i betraktning min alder).En følelse av å være "hjemme" på en måte, vite hvor man skal være og ikke så nysjerring på alt og alle. Har jo visst dette før sånn omtrent men følelsen kom overraskende på meg i går og dette satte meg i tenkemodus..........I dag er jeg tilbake på amb. med påfølgende sen kirkevakt fra 17-2100. Hektisk men det kommer inn penger som er gode å ha. Håper jeg får en rolig kveld med tid til litt gittarklimpring, ser fram til gitartimene i januar. Få fokusen på rett kjøl og tenke karriere, her kan jeg ikke være hele livet.Det fine med jobben for tiden er at peppermø S har slått seg sammen men vår nyansatte webredaktør T og sammen pirker og syter de over alt som er uprofft ved arbeidsplassen. Dette til stor glede for meg som får være i fred og får samtidig kan tilegne meg 80vekttall i "hvordan ikke kaste bort energi på småting".T har jeg kanskje fortalt om før en kar fra Trondheim som jeg forventet som mere jovial, vel han er jo veldig hjelpsom men er også en del år yngre og det merker men på takt og tone som Benedicte pleier å si. Han er kanskje bare litt usikker.Akkurat NÅ ringte det en dame fra "The Daily Telegraph" og lurte på om det var Mrs jagland som hadde hvert her på fredag. Damen hadde så mye luft stemmen som en porøs melkesjokolade og jeg tenkt i mitt stille sinn at dette var hennes "våpen" for å få ting gjort. Dont forget too breath tenkte jeg i det jeg la på. Nå var det alt for i dag.
Toastes soon love Lars.
Nick eller Noickolas som han egentlig heter, nei jeg snakker ikke om julenissen men om ambassadens "nye" sjåfør(og den største på huset) som begynte i fjor høst.NIck er 2meter høy og bred enda litt større enn vektløfter-lars men like snill som nissen selv. Han har tjenestegjort i Irak men jeg har ikke hørt så mange historier derfra ennå.Selv om Nilck er en kjempe med tattooveringer oppover begge armene og på tre knoker på høyre knyttneve står det T A Z. jeg har ennå ikke spurt om hva det betyr.Nick er så stor og stærk at han her liksom ingen fiender, han er på en måte på toppen av "næringskjeden" hvis du skjønner (og det gjør du).
En slaks Ferdinand som vil lukte på blomster under et tre enn å sloss i en arena. En livsnyter som snakker ofte om mat og hva han skal ha til middag.I dag skal han lage seg rumpsteak m gravy,garlic-butter og baguette (hver fredag sa han) og så sitter han og viser hvordan han lager det og hvordan han skal spise det. Samtidig som han smiler som en fornøyd 4-åring og ser drømmende ut et sted. Han er en ordentlig kjøtt-gutt ikke så ulik som han som skriver.
Her en dag tok jeg med "overskudds-kake" på jobb og den prater han enda om....de er noen kakemonser her og det tar ikke lang tid for dem å tømme et fat eller to. Sjokoladekake er nok favoritten. Lurer på om det har noe med generasjonene å gjøre, at kaker er så pop her på huset.....på K-hjemmet spiser vi jo kaker men det hender vel skjeldent at det er SÅ ettertraktet...hmmmmm
-Vel, Nick er også glad i tøys og tull på jobb, la meg heller kalle det lek! Her en dag skulle jeg på "butikken" (waitrose) for å handle litt lunch, utenfor ambassaden sto Nick og ventet på neste "oppdrag". "hai las,where u going?"
-L "waitrose for lunch"
-N: "jump in im going that way" jeg setter meg inn bak og Nick kjører..
-N: "so ambassador, where do you want to go"?
-L: "Waitrose"
-N: "sir"
-L: "you can take rest of the day and weekend off and give yourself a raise"
-N:"thank you ambassador", and a couple of pints??
-L:"offcourse" Framme ved butikken,jeg hopper ut
-N:" Bye ambassador"
-L:"bye Nick" Hærlig tenk å få leke med ekte ambassade-bil og sjåfør i arbeidstia (once in a liftetime, i hope not)
Blir man venn med Nick har man en venn...........osv
Ellers kan jeg rapportere om varme dager på jobb og 1/3 av staben på ferie så det er ekstremt stille her i dag. Du hører bare klokka på veggen og en flue som danser i taket og en og annen tellefon fra"statsministerens kontor" eller en Engelskmann som prøver å få tak i en norsk souvernir han angret på at han ikke kjøpte i norge.
Thats all Love fra lars.
Det er ikke lett å være uttafor, gitt . På min reise igjennom Norge i sommer og forsåvidt i England også har jeg tenkt mye på hvor likt alt egentlig er blitt. Dette gjelder i høyeste grad bygda jeg kommer ifra og den kan nok repesentere de fleste eksempler jeg kommer med. Spør du en gruppe barn hva de vil bli når de blir store er sjansen for at de sier rørlegger, brannmann, og snekker er minimale. Noen jenter vil nok svare sykepleier men store deler vil si Popstjerner, skuespillere eller advokater. Vi vil vise oss og bli "sett", det er DET som teller. og hevde seg på en eller annen måte er blitt en "sykdom" i disse tider.(disse tider jmf. 1968-200? e.kr) La oss kalle det en lettere forkjølelse. Hvor mange ganger har man ikke overhørt en samtale der to "værdensvante" nordmenn sier "Norge, Pøh bare bensintasjoner og en rundkjøring, bondeland!" Og jo, det er riktig, men hadde de hvært i borte i statene hadde de sett enda flere bensintasjoner og veikryss ,forskjellen er bare at de er MYE større. -Vi vil også ha BYSTATUS!!! Hvorfor? Vi vil ikke føle oss uttafor. Bygda mi er et godt eksempel på det, og spør du meg hvor jeg bor svarer jeg, innerst i sjelen, neida, jeg svarer":inne i den fjorden like ved E6 der du tar av ved bensinstasjonen". Jeg har vokst opp med problemstillinger a.la : Hva skal barnet hete.stryk det siste.Hva skal sentrumsområdet i bygda hete def. : der de fleste butikker ligger tettest. A) Centrum med C eller S B) City, som vel egentlig er litt misforstått engelsk/amerikansk fra publikums side der man også må ta med i regninga at definisjonen var noget uklar. Stedet ble hetende sentrum med s da denne plassen befinner seg i følge CAPLEX: (av lat. centrum. midtpunkt, bykjerne det.el. de politiske partier som rep.mellomstadspunktene) Og vel og bra var det for i følge samme oppslagsværk er City :( forretningssentrum i større by,opprinellig rundt handels og finansstrøket omkring børsen). Og jeg kan endelig avsløre at bygda jeg kommer ifra ikke har noe Børs! katta ut av sekken!! Senest første dag på jobb etter ferien og dette er er helt sant, møtte jeg en nyansatt opprinelig fra løddingen(i nordland) som spurte om hvor jeg var ifra, og da nevnte han denne episoden, jeg lo høyt for jeg hadde luftet dette for kjæresten min i ferien. - Vi vil også være by! Jeg synes nesten det er litt pinlig å bli konfrontert med noe sånt 20 år senere, men heldigvis var jeg godt forberedt og kunne le sammen med min nye kollega, riste på hodet og smatte med et overbærenede skjevt smil. Ja,ja "bygdenorge" kan vi sitte her i London å si med en imperalistisk mine. Men la oss ikke bli for kjepphøy, snart er vi tilbake på samvirkecafeen og forteller skrøner om den gangen vi bodde "ute" til storøye lyttere sultne på værden. -..."det var en kar jeg traff borte på en pub på south bank, prest var han å, han kunne jaggu`meg...osv" Over dær 89`. Jeg husker første engelsktime på gymnaset, der var de ei søt jente som akkurat hadde kommet hjem fra USA som au pair/praktikant, og med et selvsikkert smil og bred amerikansk "accent" sjarmerte og imponerte både elever og lærer. Med sin perfekte uttale og accent brakte hun inn et lite stykke usa inn i klasserommet en trøtt 1te time engelsk en kald høstdag. Og læreren måtte litt stolt fortelle "dette er Line, hun har hvert "over there" et års tid. Og hvær gang vi uttalte noe på engelsk, kom det en liten oppfordring fra læreren til Line om hun kunne uttale det på Amerikansk. Hver gang hun gjorde det fikk læreren et smil om munnen som sa.: ja, barn dette er Autentiske greier, tøft, hva ?.Vi kunne bare drømme om hva Line hadde opplevd, og det første virkelige pust(blanding mellom amerikansk dialekt og jordbærdrops + lipgloss) av at det var noe STORT der ute.Var det virkelig sånn som det var på film....? -Glansbilder 79. Når jeg var liten sånn ca 5-7år, da samlet min storesøster på glansbilder i en slags samlebok.(både gamle fotoalbum og kladdebøker der sidene var brettet vertikalt for å holde på plass bildene) Jeg samlet også litt på lissom. Det var en lur måte for å være med i gjengen, jeg hadde ikke så mange men var nok mere nysjerrig på hva dette var fornoe. Englebildne var spessielt popis. En engel på en sky tenkende med haka på hånda og blikket festet opp svært tenkende. Dette motivet er det som jeg husker klarest. De mest "verdifulle" glansbildene var de som var prydet med eksta glitter, en "ru" følelse når man lot fingerene gli over glitteret. Av og til drysset glitteret av bildet og da sank det liksom i "verdi" når man skulle bytte det bort. To store vanlige bilder mot et utsøkt englebilde var vanlig takst, men det hendte seg at det plutselig kom nye glansbilder inn på "markedet" som vi ikke hadde sett før og da kunne forhandlingene bli tøffere. Elvis 77` Tilbake til det jeg nevnte helt i begynellsen om barn og hva de ville bli. Man ser glansbilder av andres liv og karierer og 15sekunder på skjermen er nok til å gjøre uslettelig intrykk på et barne/ ungdomsinn. Jeg husker mine første år med musikk på TV og plater/kasseter på rommet. Da jeg var ca 5år spillte jeg Elvis på barnerommet. Jeg spillte "are u lonesome tonight" og kunne vel ikke i min villeste fantasi fem sommere gammel forstå hva det handlet om.Men jeg elsket den sangen og det partiet der Elvis "snakker" med sin kjære var mystisk for meg. Hva sa han?? Min løsning var å dikte opp noe samtidig som han snakket. Jeg visste at han nettopp var død og at han betydde noe for folk ,også for foreldrene mine. Så logisk la jeg sammen at det måtte jo han noe med hans død å gjøre. Jo, jeg fant ut at han kommenterte sin egen død, men det var noe mere der som han ville si. Jeg kunne jo ikke forstå dette mystiske språket(Amerikansk) han snakket men jeg var sikker på at det var noe mere. (min første musikkopplevese på engelsk) Før dette hadde jeg snurret "dyrene i hakkebakkeskogen" og "kardemomme by" platene til fliser!!Men jeg hadde bare vage tanker om hva berømmelse var. Min helt "far"! Bestefaren min eller bare "far" som vi kaldte han introduserte meg for en rekke berømtheter av hans generasjon navn som, : Joe louis(bokser), Houndini, chaplin, Jest Baardsen og Titanic.Om disse fortalte han historier så levende at hodet mitt hadde nok med eventyr, i tilegg suplerte han med godnatteventyr godt veiledet av meg med ingredienser etter mitt eget ønske. Eventyrene endte ofte med at jeg sto i senga og dengte trollene i jublel. Men jeg forsto at alle karakterene som "far" hadde fortalt om var noe mer med. Og skulle det vises noe på TV som "far" hadde fortalt om, ja da forstod jeg at dette var noe stort. Bestefaren min likte cowboyfilmer og det koseligste jeg visste var når NRK viste en film når jeg var på besøk hos dem. Da "våknet" liksom "far" og han begynnte å humre. Til alles litt irritasjon satt han ofte og komenterte filmene høyt, men i dag gjør jeg det selv. (kan anbefales, med en medsammensvoren er dette en utrolig underholdingsform) Men Elvis var bare EN bra ting, trehyttebygging, sofadrømming, fjellklatring/u sikkerhet, skjelettgraving, felle snekring, sitte-på-kjøkkenbenken-å-studerematlaging, og overnatte hos bestekompis var alle veldig viktige ting når jeg var liten. Jeg startet med et forsøk på å skrive om noe men endte opp med noe annet ,utrolig hva man finner hvis man tømmer "lekekassa" ut over gulvet. Anyway love Lars.
Hei, er dere der?? I dag er min "siste" dag på ambassaden( neste gang Oktober). Og kanskje bra med en liten pause da den siste uka har hvært gørr/kjedelig/ uinnspirerende /ukul / daff/ low carb/ tilløp til grått/ apatisk/ uforstående /snodig/ og blæ!! Jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre stort sett MEN, jeg setter pris på litt innspill og utspill i løpet av dagen. Et eller annet som kan gi meg et lite hint av at vi på samme kontor muligens er kollegaer.En liten kommentar enn bare den tradisjonelle kjemisk rensede: "godmorgen"!!! ja da , godmorgen i andre og var det ikke litt "friskt" ute i dag også. Noe som kan ta fokusen bort fra alle "viktige" tingene her i livet, som rettskriving, staving,Ibsen, Stoltenberg, Norsk design, og Norges uavhengighet. Hei lars, gjorde du noe morsomt i går??? Har du sett den filmen/boken /musicalen/teaterstykket/rosa elefanten/øyenstikkeren /planeten/ blien.....el.l!! Men nei da ,ikke et kløyva ord, bare en hul brønn der ekkoet av din egen stemme runger ensomt og en følelse av at du skulle rope om hjelp fastkelmt i en breesprekk. Kollegaer...er...er..er...................................... Og ved et forsøk på å gjennopplive de siste dinosaurene med noe du tror kan fenge,........"nå hva sier dere?" ......pause.......Ehh, ja..joda en gang så, svarer de som et kinesisk fyrverkeri ved milleniumsskiftet. En koalabjørn blir i sammenlikning like munnrapp som en kvegaksjonist i Texas. På den andre siden passer jeg kanskje ikke inn sammen med, ikke En men TO nå dypt konsentrerte kontorrotter begravd i states "cellulosefabrikk og gjenvinningsmølle". Innesluttet med ryggen til meg som om jeg skulle ha hvært en prostituert på utplassering, utstyrt med selektiv hørsel der man i kjedsommelige øyeblikk overvåkes som et AKP-(ML) medlem på 70-tallet, klar til å rettes på om gramatikken skulle "handle" litt hos Ali på hjørnet og ikke på Harrods!!! Med forunderlige utbrudd i gretne øyeblikk kan de komme med kommentarer (ofte og gjærne) som"hvor er det det ringer? "Hva skal men svare da når man sitter ved et sentralbord m ca.30 linjer på en Ambassade, midt i London med like mange ansatte som skal representere Norge utad og innad internasjonalt. "Hvor er det det ringer?" (grettent)Ikke vet jeg hvordan UD rekkruterer sine ifra, men de skulle hatt Nobels for enkelte. Litt frustrert i dag??? jeg ???neida... Jeg nevnte det for min kjære-"hva med en ny jobb?" Absolutt, svarte jeg!! Love, Lars:)
I den senere tid har Astri Lindgrends Pippi langstrømpe hvært i vinden i Norske medier, dette mye pga. teaterforestillinger. Og vår alles kjære pippi har måtte tåle å bli hårflettet av hobbypsykologer og jublende journalister. Det er 60 år siden pippi dukket opp og hun var i utgangspunktet en karakter som Astri L. diktet opp for sin datter på sengekanten (som jeg har forstått). I dagens nettutgave av Aftenposten (mandag 28.11.05) får stykket kritikk for å ikke være "sydd" godt nok sammen og dessuten får Pippi "ris" fordi hun er både bråkete og hyperaktiv, analfabet og foreldreløs. Dårlig regi,greit nok. Men nå har jeg lest to kritikker der Pippi er analysert og Ville villekullaen er rengjort til gangs og konklusjonen er....... "det er synd på henne" den harde sannhet om pippi anno 2005!!Jeg satt lamslått i min byrokratiske kontorstol og la sammen to og to.Dette er så typisk Norsk som kjøttkaker. Vi skal liksom "avsløre" andre og avdekke den egentilge sannhet! Og denne gangen fikk Pippi så de røde flettene sto av seg selv. Det blåser en trend gjennom medier for tiden der poenget er å fremme seg selv som journalist mer enn å anmelde. Så fra hvilken vinkel kan vi angripe objektet der jeg kan tyne ut noe sjokkerende av noe godt og kjært? Det er synd på Pippi sto det."for hun har ikke mor og faren er sjørøver, hun kan ikke lese, skrive og er dessuten bråkete" (hvilket barn er ikke det?) men hun kompenserer med å være rik og stærk og finne på ugang.( men hun er også snill og hjelpsom og hamler opp med de som er slemme med andre)Dette er er altså den fryktelige sannheten om Pippi.( ikke sniffer hun, ikke er hun gatebarrn og ikke prostituert) for jeg vet at Jon blund ikke sender barn i seng med slike eventyr. Det er mange lag i eventyr og Pippi er intet unntak. Boka handler mye om søskenparet Tommy og Anniken som bor i et normalt hjem som de fleste og som Albert Åberg har sin "skybert" kan Pippi være en fantasi for søskenparet. Det kunne jo hende at Tommy og Anniken hadde vanskelig for å finne venner eller (spennende venner) og noe spennende å gjøre, (som meg når jeg savner mine i Norge) Mye av alt de opplever sammen med Pippi foregår jo i løpet av en dag og hvor langt kan man reise på den tiden ? Kommer an på hva du reiser med eller i !! Jeg synes Pippi blir tatt for mye på alvor igjennom norske medier og jeg begynner å lure på om dette forteller mere om norsk mentalitet og kunsten å drømme enn om en god analyse av en fantasifigur. Hva kunne vi sagt om Torbjørn Egners figurer?? At de tre røvrene var voldsteksforbrytere og at gamle Tobias i tårnet var alkoholiker?? Prøv å skrive DET i avisa og jeg kan garantere at Jon Blund ikke kommer på besøk til deg på en stund.
RARE DYR; Knugefugl Marsipangris Vanedyr Murmeldyr Maripangris Tupperware Var-ulf Gottegris Danseløve -------------- It's a couple of things- en parting -------------- Hvor lenge var Adam i Paris -------------- Synonym for Hønefoss: Tuppesprut -------------- Á garde- Å funke -------------- Han varme fær og stakk av -------------- Hun var streng men urettferdig. -------------- De styggeste og magreste Rock & Rollerne: 1. Iggy Pop 2. Keth Richards 3. Marily Manison 4. Mick Jagger 5. Nick Cave 6. Ronni Lefeko (?) --------------- Nøden kvinne lær å sprik --------------- F-Fremgangsrik Æ-Ærlig R-Rettferdig E-Entusiastisk V-Visdomsfull Å-Åsyn G-Guddomlig ------------- Act-Instatly Love-Tenderly Walk-Humbly ------------- Dramaqueen første dag på jobb; " I dag starter en ny farse i livet mitt." ------------- Dette er em automatisk tlf.svarer: (star ut 2) "Dersom du absolutt trenger hjelp!!" "Du hørte en automasisk tlf svarer på Dr. Ander... du skal nå få 2 valg. Tast 1 Snakk med lege Tast 2 Bestille medisin Tast 3 Vent på svar" --------------
Lars-Jacob Alexsander heter han og ble født 10 mars 1972
Lars gikk først året som kokk. Men etterfulgt av sommerjobb på et hotel i Bossekopp der han serverte de berømte smilefjes eggene til en av Finmarks Ordførere.
De 3 berømte årene med sjokoladespising og tøys på musikklinja i Alta.
Jobba han men video utleie. Disse årene så Lars Acionfilmer så det holdt nesten for resten av hans liv.
Lars hadde noen månder som sivialbeider i en barnehage ovenfor Carl Berner i Oslo.
Etterbarnehagen så jobba han som sivilarbeider på et aslymmotak i Oslo. Der han møtte og jobba sammen med Dan. Nå er tror jeg de ikke jobba så mye. Det er mange historier om at Dan brukte alle pengene sine på rekesmørbrød og at de tømte hele asylet for madrasser.
Etter Siviltjeneste jobba igjen i barnehage. Der en av historiene gikk slik; Han hadde vært ute på fest dagen før til de tidlige morgen timene. Han la seg ned på noen madrasser i en kosekrok de hadde og tenkte her kan jeg ligge å holde et lite øye med de små og så søte småbarn er skjønte de at Lars var trøtt og la et teppe over han. Han lukka øynene mens han prøve å holde seg så våken at han kunne følge med om det skjedde en liten barnekrise. Mens han lå slik kommer noen av barna bort til Lars så sier den ene
"Hva gjør Lars?" Den andre svarer viskende
"Hysh, han sover?". Den første svarer igjen
"Sove i arbeidstiden går det ann?.
Lars jobba sammen med en haug Altaværinger i en videosjappe i Oslo som hadde åpenet 24/7.
Giftet seg i Alta Kirke i Bossekopp med Benedicte
Jobba i forskjellige Kappahl butikker i Oslo. Der han fin utvikla sin even til å gjøre livet enkelt for seg selv. Bla.Han hadde mange innvandrer damer som kom inn å skulle ha alt for ingen ting å prøve å lure til seg en billigere pris med å late som de ikke kunne norsk. Da svare Lars med samme mynt å lata som han ikke forsto dem og sto på sitt. Dette i stedet for å inngå en diskusjon med dem.
Lars flytter til London for å gå på Guitar Institutet.
Låtene du kan høre her er fra Demoen han laget til søknaden han sendte.
Låten B. Boogie ble spilt i Grefsen Kirke når Presten bar ut Urna på slutten av Bisettelsen.
Torsdag. 080905 Etter VISA fadesen på treningsstudioet siste uke har tankene mine spunnet rundt det jeg har døpt om til "tvangssamfunnet".Det moderne og effektive samfunnet vi lever i hver dag og som slår seg på brystet av sin egen fortreffelighet. Denne gangen gjalt det Hotmailen min som har blitt min ventil for tiden mot alskens tanker over stort og smått ,obervasjoner og i fortvilelse mot storsamfunnets geniale lobotomerte hjerne. Som sagt har jeg blitt veldig glad i den (hotmailen) den siste mnd. og jeg har skrevet flittig hver dag i beste arbeidstid innimellom slagene. I dag var det hotmailen min det skulle gå utover, min kjære dyrebare navlestreng som sender ut mine tanker og behov og som gir meg næring tilbake for å overleve i en ørken av tørt byrokrati i sort og hvit. Da jeg skulle logge meg på idag måtte jeg plutselig være med deres nye geniale lek "skriv inn disse bokstavene for å få fortsette" Hva i ...tenkte jeg, for noe tull. Men det var ikke snakk om få bruke min egen konto hvis jeg ikke gjore som de sa. Jeg fikk ikke engang lov til å la være. Det hele kokte ned til sikkerhet og mere kapasitet!! Åssen kan jeg stole på det når de alikevell kan kontrolere meg!? Tvangssamfunnet puster oss i nakken og kanskje den eneste løsninga til slutt blir å måtte gjemme seg i koia i skogen. Kanskje bestefar hadde rett med sin skepsis mot ny fantastisk teknologi? Mye og større er bedre enn lite og mindre, det ultratradisjonelle misforståtte salgstrikset som undervurderer meg og deg som tenkende individer. Og som egentlig bare gir grobunn for grådighet.(halleluja,høres snart ut som en predikant). Uansett, frihet under kontroll og oppsyn som ei karrierehøne i bur.Ta for eksempel det "nye" fenomenet I POD, en erstatning for den gamle og håpløse Discman. Med IPOD kan du laste ned 10,15 eller 20.000 låter fra pcn din og lagre dem i en spiller som er mindre en lebestiften til dama di. Så nå har jeg endelig nok musikk på vei til jobb.Hurra, kom til pappa lille nusselige I-poden min. Jeg innser at jeg nok må gå med på en del kompromisser skal jeg delta i det daglige men det går an å ta ferier av og til. Jeg har som kjent i perioder vært uten både mobil og e-mail adresse og det får man også kjeft for hos venner og familie. Det var dagens utblåsing, jeg tror ikke den var helt uten godt humør. Neste gang skal jeg ta opp...neida bare tuller. Lars
I den senere tid har Astri Lindgrends Pippi langstrømpe hvært i vinden i Norske medier, dette mye pga. teaterforestillinger. Og vår alles kjære pippi har måtte tåle å bli hårflettet av hobbypsykologer og jublende journalister. Det er 60 år siden pippi dukket opp og hun var i utgangspunktet en karakter som Astri L. diktet opp for sin datter på sengekanten (som jeg har forstått). I dagens nettutgave av Aftenposten (mandag 28.11.05) får stykket kritikk for å ikke være "sydd" godt nok sammen og dessuten får Pippi "ris" fordi hun er både bråkete og hyperaktiv, analfabet og foreldreløs. Dårlig regi,greit nok. Men nå har jeg lest to kritikker der Pippi er analysert og Ville villekullaen er rengjort til gangs og konklusjonen er....... "det er synd på henne" den harde sannhet om pippi anno 2005!!Jeg satt lamslått i min byrokratiske kontorstol og la sammen to og to.Dette er så typisk Norsk som kjøttkaker. Vi skal liksom "avsløre" andre og avdekke den egentilge sannhet! Og denne gangen fikk Pippi så de røde flettene sto av seg selv. Det blåser en trend gjennom medier for tiden der poenget er å fremme seg selv som journalist mer enn å anmelde. Så fra hvilken vinkel kan vi angripe objektet der jeg kan tyne ut noe sjokkerende av noe godt og kjært? Det er synd på Pippi sto det."for hun har ikke mor og faren er sjørøver, hun kan ikke lese, skrive og er dessuten bråkete" (hvilket barn er ikke det?) men hun kompenserer med å være rik og stærk og finne på ugang.( men hun er også snill og hjelpsom og hamler opp med de som er slemme med andre)Dette er er altså den fryktelige sannheten om Pippi.( ikke sniffer hun, ikke er hun gatebarrn og ikke prostituert) for jeg vet at Jon blund ikke sender barn i seng med slike eventyr. Det er mange lag i eventyr og Pippi er intet unntak. Boka handler mye om søskenparet Tommy og Anniken som bor i et normalt hjem som de fleste og som Albert Åberg har sin "skybert" kan Pippi være en fantasi for søskenparet. Det kunne jo hende at Tommy og Anniken hadde vanskelig for å finne venner eller (spennende venner) og noe spennende å gjøre, (som meg når jeg savner mine i Norge) Mye av alt de opplever sammen med Pippi foregår jo i løpet av en dag og hvor langt kan man reise på den tiden ? Kommer an på hva du reiser med eller i !! Jeg synes Pippi blir tatt for mye på alvor igjennom norske medier og jeg begynner å lure på om dette forteller mere om norsk mentalitet og kunsten å drømme enn om en god analyse av en fantasifigur. Hva kunne vi sagt om Torbjørn Egners figurer?? At de tre røvrene var voldsteksforbrytere og at gamle Tobias i tårnet var alkoholiker?? Prøv å skrive DET i avisa og jeg kan garantere at Jon Blund ikke kommer på besøk til deg på en stund.
Tirsdag gikk den årlige julegrantenninga på Trafalgar square av stabelen med påfølgende pjatt og champagne i ambassadens ressidens.Jeg hadde til slutt mannet meg opp til å dra etter timer med tvil om å menge meg inn i en annonym folkemasse med nordmenn og spørrende turister.Vi var seks stykker som startet synkront fra K-hjemmet og dundret avgårde
under jorden på det mest terrorfryktede transportmiddelet i siden 7-juli 2005. K-jentene danset lykkelig foran meg og Tannege E fra Bergen som dannet baktroppen. Dette var min første julegrantenning jeg skulle være vitne til i London og som er blitt en stor “happening” hvært år i følge noen her og der.Etter at vi hadde dukket opp fra jordenens indre ble det litt forvirring hvilken vei vi skulle ta, men E førte oss i riktig retning med en tannleges presisjon.Jeg ble hengende litt bak og fabulerte litt om hvordan dette skulle utarte seg. Sissel Kyrkjebø skulle jo synge sammen med oslo gutte Domkirkekor og fine ord skulle sies.
Rett før vi var fremme stoppet tre av oss for å ta en matbit. For jeg visste at det å vente på maten på ambassaden kan være en prøvelse hvis man ikke har spist. Siste stopp før Lord Nelson og juletreet møtte vi et par stykker fra
kirka. P som han ene heter virket ikke særlig entusiastisk og litt sur og en en traust grumpy møring med snusleppe som egentlig ikke ville være der er ikke noe å kaste bort energi på for å bligjøre. Foran meg åpenbarte Trafalgar Square seg og folk hadde allerede intatt de beste plassene,og gjengen fra k-hjemmet var plutselig oppløst som gelatin i riktig temperert vann. Jeg syntes det var greit for da kunne jeg sulle på egenhånd uten å kjøre solidarisk løp. Oslo Domkirkes guttekor klang bra og like etter hang kanarifugelen Sissel seg på………Vi har hørt det før, vakkert er det iallefall.
Etter femten minutter begynte jeg å bli lei og funderte på hvordan jeg skulle komme meg bort til residensen, jeg subbet litt rundt folkemassen, nysjerrige turister strakk hals, barnefamilier trillet poden i seng til toner av norske røtter og ved en fontene sto et nyforelsket par og klinte
jula inn!
Jeg må innrømme at jeg stakk av før julegrana ble satt i fyr og flamme, skal man liksom klappe når den blir tent?? Huff jeg fikk en flau smak i munnen bare ved tanken. Skal man klappe for at vaktmesteren har klart å koble til
strømmen eller i ren nasjoalisme ????Det fikk jeg aldri vite for jeg stakk min kos.
I ambassadens residens ble jeg mottat i gangen av tre thailanske damer som hanket inn jakke og skjerf og gav meg en nr lapp. Vel inne hilste jeg på minister S og hans fru enda jeg ser han på jobben hver gang jeg er der. F, en sindig Norlending foreleste for et engelsk par on Norges uavhengighet og paret var veldig interrisert som bare Engelske kan. F forklarte at Norge var en slags “byttehandel” i 1814 fra Danskene til Svenskene og jeg skjøt inn mitt lille metafor om hestehandel ved å si at “vi hadde fortsatt gode tenner og kunne gå noen mil til”. Dette falt tydelig i smak hos de Engelske og jeg følte at jeg hadde gjort en bra jobb utad for Norge.
Lengere inne i en av stuene fant jeg en anne kollega (L K fra Trondheim) han sto bare rett opp og ned ved ett av koldtborda uten en mine og jeg skred bort til han, ja for det er det man må gjøre i slike settinger.Man må liksom bare flyte rundt i rommet ubemerket akkurat som min kirurg Mr.Peterson. Denne typen skriding må praktiseres ofte og gjerne helst i fornemme selskap å kunsten er å forsvinne ubemerket før samtalen “dør ut” eller like før den store pinelige tausheten. Vel borte ved min kollega spurte jeg han om “hvorfor dette”??. Hans oppgave var å passe på at ingen forsynte seg av maten før gongongen gikk. Snodig tenkte jeg, men det kom jo en hel bråte med glade nordmenn den kvelden og da kan slikt skje.
Den neste jeg histe på var borgermesteren av “The Royal borough of kensington and Chelsea” nemlig vår bydel. Det var en liten kar med rølig sidesveis og noe likt en av skuespilerne i serien “yes Mininster”. En ivrig kar med godt humør og gullmedalje rundt halsen. Borgermesteren her har ikke noe med politikk å gjøre men fungerer mer som en slaks gallionsfigur.
Resten av tia jeg var der skred jeg mellom stuene som var fyllt opp med kjente og ukjente fjes og etter et par timer var jeg fornøyd. Jeg tok mitt skjerf og gikk. Utenfor ressidensen slang jeg et par ord med en noe misfornøyd sjåfør. N er ambassadens nye sjåfør, en kar på ca to meter med tattoveringer på knokene på høyre hånd og hyggelig som nissen selv.Han var litt misfornøyd med beskjedene han hadde fått den dagen.Jeg tuslet hjemmover.
Noen ganger går Fantomet ut i byen som en vanlig mann, denne gangen gikk han rett hjem og la seg!!
Love. lars
Jeg tuslet hjemmover. Noen ganger går Fantomet ut i byen som en vanlig mann, denne gangen gikk han rett hjem og la seg!!
Love. lars
Søndag 4 November var det "nisseverksted" på K.Jeg lunset ned fra mitt lille rike i andre etg. for å ta en kikk på det hele. Det var julekort laging og jeg slo meg ned ved et av bordene. Jeg fant ut at jeg heller ville flette julekurver, det hadde jeg ikke laget på mange år.Etter litt tenking begynte jeg å fomle med papir og saks, når man har laget dette en gang husker man det for alltid. Akkurat som sykling. Men jeg fikk snart tekniske problemer for jeg hadde glemt litt at julekurven måtte ha visse mål for å kunne flettes sammen og dette fikk jeg erfare når kurven strammet seg i siste omgang. Nei og nei flettene må jo være lengere enn bredden på kurven.Men snart gikk det hele som julenissens slede i nysnø og etter min første kurv fikk folk rundt meg vann på mølla å ville gjøre det samme.Jeg laget fire kurver og lavet de mindre for hver gang man må jo leke litt. Det hele endte opp med en pen liten samling kurver og en Lars som var mett på kakao med krem.(ble servert det i går)
Best som jeg satt der og klønte i min uskyld kom denne fredfulle følelsen over meg, venner, noe sosialt, noe felles og selvfølgelig....sjokolade. Jeg ble litt overrasket fordi "smaken" av denne følelsen var ny og gammel samtidig (tatt i betraktning min alder).En følelse av å være "hjemme" på en måte, vite hvor man skal være og ikke så nysjerring på alt og alle. Har jo visst dette før sånn omtrent men følelsen kom overraskende på meg i går og dette satte meg i tenkemodus..........I dag er jeg tilbake på amb. med påfølgende sen kirkevakt fra 17-2100. Hektisk men det kommer inn penger som er gode å ha. Håper jeg får en rolig kveld med tid til litt gittarklimpring, ser fram til gitartimene i januar. Få fokusen på rett kjøl og tenke karriere, her kan jeg ikke være hele livet.Det fine med jobben for tiden er at peppermø S har slått seg sammen men vår nyansatte webredaktør T og sammen pirker og syter de over alt som er uprofft ved arbeidsplassen. Dette til stor glede for meg som får være i fred og får samtidig kan tilegne meg 80vekttall i "hvordan ikke kaste bort energi på småting".T har jeg kanskje fortalt om før en kar fra Trondheim som jeg forventet som mere jovial, vel han er jo veldig hjelpsom men er også en del år yngre og det merker men på takt og tone som Benedicte pleier å si. Han er kanskje bare litt usikker.Akkurat NÅ ringte det en dame fra "The Daily Telegraph" og lurte på om det var Mrs jagland som hadde hvert her på fredag. Damen hadde så mye luft stemmen som en porøs melkesjokolade og jeg tenkt i mitt stille sinn at dette var hennes "våpen" for å få ting gjort. Dont forget too breath tenkte jeg i det jeg la på. Nå var det alt for i dag.
Toastes soon love Lars.
Kjære den som leser dette! ( forhåpentligvis ikke stakkars) mandag 12.12.05 Det er tid for julebord og Fredag som var gikk årets av stabelen for ambassadens del. Det hele foregikk nede i en kjeller i trivelige omgivelser, avdelt fra resten av lokalet.(bortsett fra en dør). Jeg annkom seint men ble møtt til applaus og et dekket bord idet jeg trådde inn døra. Tomatsuppa jeg hadde bestilt til forrett var fortsatt spisevarm, den var hjemmelaget og smakte bra! Bordet var pyntet med lys og smellbonboner og litt skuffet innså jeg at alle var knertet. De fleste hadde krone på hodet og jeg måtte ta til takke med en bart i plastikk, den satt ikke bra på meg og var nok ment for barn.Min bordkollega rett ovenfor meg den sindige F fra nord er godt selskap. Vi var snart engasjert i en samtale om musikk og livet.Selv om F har en høy stilling er han like avslappet som kongen på en symfoni konsert. Så kom hovedretten, min var lam med tilbehør, ikke en stor opplevelse. F hadde kalkun og skrøt hemmningsløst av maten, han la til at han ikke hadde spist lunch."Hunger er den beste kokk" skjøt jeg inn på diplomatisk vis.Etter endt hovedrett var det på tide for meg å "mingle" litt, jeg tok mitt vannglass og siktet inn noen "ofre". Havnet inne i et hjørne med vaktmester O. Det O ikke vet er ikke hvert å vite, en stor humorist og kunstner. Det hadde pågått endel sporadiske taler i løpet av kvelden og "gamet" i kveld var liksom og "kaste" talen til neste utvalgte person. Etterhvert som kong alkohol gjorde sitt inntog løsnet tungebåndet til personer jeg nesten ikke trodde hadde taleevne, sjokkert satt jeg der og hørte på de mest innesluttede (til vanlig) utsendte diplomater fra Norge proklamere dikt på østeeuropeisk med lukkede øyne og perfekt innlevelse. Jeg lurer av og til på om alkohol er et undervudert legemiddel i behandlling av enkelte tilfeller. En annen kar fortalte Trønderhistorier på løpende bånd i ren "Jan Haugen" ånd , DET var morsomt.Till dessert hadde jeg trad. engelsk juledessert (husker ikke navnet) må være christmaspudding. Mye smak, men denne kvelden var jeg like klar for iskrem som en 3-årng på 17-mai. Slik er det når man må bestille en måned på forhånd.....Jeg hadde det morsomt helt til O forsvant, det skulle vise seg at han ikke dro hjem men satt seg i baren like ved. Og dette med god grunn. Det var nå "emperiet" begynte å smuldre opp.Alkoholen hadde tatt mange "i nakken" og nå begynte kvaliteten å dale på "underholdningen" dirigenten hadde gått seg vill en plass mellom toalettet og podiet. Første "mingvase" gikk i gulvet da nyansatte T reiste seg, plinget i glasset og ville ha allsang: "ja no vill æ no at vi ska ta en sang"(må leses på Trøndersk) "ka med dein herre i`ll beg your pardårn ? ja, æ kainn no begynn............Jeg stirret på han som noen stirrer på Fantomet for første gang! Ha...ha...bra vits tenkte jeg, men det var ingen spøk. Han dro i gang refrenget og siden ingen kunne versene ble omkvedet gjentatt 8-10 ganger. Det slo ikke helt an for å si det slik.:" ja da kainn æ sende sangballin over te ho, Rut" Hva har vi fått sangball nå.....åå....nei.....!!Det er mulig at jeg kanskje er litt sær av og til men hva med en julsang idet minste. Julebord + juletid. Men sangballen til "ho Rut" forsvant visst i mengden av engler og julenisser, den kom aldri fram.Jeg bestemte meg for å forflytte meg til et mere skuddsikkert område. Havnet ved siden av en annen kollega, og håpet om at musikktimen snart var over ble knust i det en guttegjeng begynte på et dusin sanger de ikke kunne. Hvor mange ganger har ikke nettopp denne gjengen hatt en samtale om "håpløse fulle og harrye nordmenn i utland"!!En flau smak fyllte munnen min, dette var ikke den "After eight en" jeg hadde sett fram til. Tanken på å "sele opp" Rudolf virket mer og mer besnærende. Men bunnen var ikke nådd. I det svetteperlene begynte å vise seg i pannen min og slipset ble strammere, stemte Det Norske ambassades blandet kor i med : fotballsanger som: rosenborgsangen, brannsangen m.fl..........Jeg har hatt et favorittutrykk denne høsten jeg nå skal bruke, og det beskriver godt hvordan jeg opplever en del håpløse situasjoner."Det var som om noe døde inni meg" av alle personer jeg ikke hadde forventet det.................!Jeg vet ikke om jeg har klart å uttrykke meg i dag men du får spørre forfattaren sjølve når du treff han. Dette blir bare en bleik e-mail.Som Askepott i det klokken slo tolv, innså jeg at jeg bare måtte flykte fra denne forbannelsen. jeg hengte meg med på en gjeng som gikk da og den kjølige luften utenfor klarnet opp sinnet mitt. Da jeg kom hjem var Benedicte på julebord hos A. Det var stille i huset, Jeg åpnet en pose chips og en solo, satte på resten av Star-Trek filmen jeg ikke var ferdig med og satte kursen mot noe kjent.
Larsloggene STARDATE. 121205
Nick eller Noickolas som han egentlig heter, nei jeg snakker ikke om julenissen men om ambassadens "nye" sjåfør(og den største på huset) som begynte i fjor høst.NIck er 2meter høy og bred enda litt større enn vektløfter-lars men like snill som nissen selv. Han har tjenestegjort i Irak men jeg har ikke hørt så mange historier derfra ennå.Selv om Nilck er en kjempe med tattooveringer oppover begge armene og på tre knoker på høyre knyttneve står det T A Z. jeg har ennå ikke spurt om hva det betyr.Nick er så stor og stærk at han her liksom ingen fiender, han er på en måte på toppen av "næringskjeden" hvis du skjønner (og det gjør du).
En slaks Ferdinand som vil lukte på blomster under et tre enn å sloss i en arena. En livsnyter som snakker ofte om mat og hva han skal ha til middag.I dag skal han lage seg rumpsteak m gravy,garlic-butter og baguette (hver fredag sa han) og så sitter han og viser hvordan han lager det og hvordan han skal spise det. Samtidig som han smiler som en fornøyd 4-åring og ser drømmende ut et sted. Han er en ordentlig kjøtt-gutt ikke så ulik som han som skriver.
Her en dag tok jeg med "overskudds-kake" på jobb og den prater han enda om....de er noen kakemonser her og det tar ikke lang tid for dem å tømme et fat eller to. Sjokoladekake er nok favoritten. Lurer på om det har noe med generasjonene å gjøre, at kaker er så pop her på huset.....på K-hjemmet spiser vi jo kaker men det hender vel skjeldent at det er SÅ ettertraktet...hmmmmm
-Vel, Nick er også glad i tøys og tull på jobb, la meg heller kalle det lek! Her en dag skulle jeg på "butikken" (waitrose) for å handle litt lunch, utenfor ambassaden sto Nick og ventet på neste "oppdrag". "hai las,where u going?"
-L "waitrose for lunch"
-N: "jump in im going that way" jeg setter meg inn bak og Nick kjører..
-N: "so ambassador, where do you want to go"?
-L: "Waitrose"
-N: "sir"
-L: "you can take rest of the day and weekend off and give yourself a raise"
-N:"thank you ambassador", and a couple of pints??
-L:"offcourse" Framme ved butikken,jeg hopper ut
-N:" Bye ambassador"
-L:"bye Nick" Hærlig tenk å få leke med ekte ambassade-bil og sjåfør i arbeidstia (once in a liftetime, i hope not)
Blir man venn med Nick har man en venn...........osv
Ellers kan jeg rapportere om varme dager på jobb og 1/3 av staben på ferie så det er ekstremt stille her i dag. Du hører bare klokka på veggen og en flue som danser i taket og en og annen tellefon fra"statsministerens kontor" eller en Engelskmann som prøver å få tak i en norsk souvernir han angret på at han ikke kjøpte i norge.
Thats all Love fra lars.
Onsdag gikk turen ut i byen for å kjøpe etterønsket musikk. Og med pund i lomma bar det rett til en av de store musikksjappene i byen HMV (His masters voice). En laberynt av cd-reoler opp og ned i metervis men alfabetisk sortert(heldigvis). Det morsomme er at musikk er inndeldt i stil/form. Folk, blues,country, jazz ,pop, rock,techno, heavy, metal, urban, acid, african, etnic, film, easy listning, new age og nostalgia. jeg måtte le litt og sa til B.at "jeg håper de fleste artister legger litt SOUL inn i låtene sine" eller "krydrer med annet snop". -Hva er det denne sangen mangler...? litt mere blues....en klype folk, rulles lett i nyvispet jazz med litt skviset pop på toppen. La den hvile under for-og- imot til dagen etter. Vi skal alltid sette ting i båser... Hva om jeg gikk inn i en Gitarbutikk og sa:-"en rytmegitar, takk".Ekspeditør-" Hva med en jordbærrød stratocaster, en klassikker min gode herre, de vil få mye oppmerksomhed med denne, står i stil med deres sko? nå,hva sier de ?? -Herren:"Nei, tusen takk men ellers.....de forstår...jeg har i det siste oppdaget rytmens glæder og overraskelser i hværdagen....solo gitarer har jeg plenty med dessuten er det alltids en frende som kan bistå med slikt, og forresten er rytme-komp særskildt undervurdert! Så tusen takk,kan de forresten gi meg litt strengerens.... På gjensyn! (bjelle ringer i det han går ut av døra). (ps.denne lille samtalen bør leses med stemmen i høyere "pitch" a la filmavisen) Vi kan jo ikke alltid kjøpe en plate med sjel, men vi kan håpe på at vi blir overrasket. Mer gledelig er det når musikken/boka/filmen finner oss.Det var fint å "svi av" noen pund forleden, lenge siden. Goder man kan ha ved å jobbe litt! Hurra for ambassaden og litt jobbing!!!! -I går fikk vi plutselig besøk av den norske statsministeren J S og følge, de var ca 10 stykker m/presse. han hadde med seg to store gorillaer (nesten like stor som meg) og vi nikket forsåelsesfullt til hverandre da de gikk inn. Liksom (vi er på samme lag) og passer på vår statsminister. J virker som en real kar (pen i tøyet var han også). Han kom inn og presenterte seg ordentlig. Ambassaden var selvfølgelig helt på tuppa før han kom, og det er morsomt å observere. Alle løper rundt og logrer med tunga litt hengende ut på den ene sia. -"No kjæm han, no kjæm han", no kjæm statsministern` sjøl. Førr "onga" på ammbassaden hadde `ældri sett den nye statsministern`. Så, så tenkte jeg. La no statsminister` få komma inn først! I kveld (fredag) skal vi på musicalen"Lion king" hvis vi får billetter, jeg skal ut å jakte på et par etter jobb. Så får vi se om jeg kommer hjem med et passende"bytte". Romantisk..eller..?..can u feel the love tonight.....hmmm..hmmm helgekos fra lars:)
er fortsatt like spennende!
Jeg liker å trene for tiden av flere grunner. Senteret jeg trener på har et bra allsidig tilbud, de virker "fair" i salgsmåtene og i praksis. Men de tar ikke "vanlig visakort". Uansett, gymmen er passe stor og vi har ikke en
gjeng med "Grumpy-bolere" mye på grunn av utstyr og miljø.
Her trener alle fra 3 til.....ja. Godt voksne.
Selve gymmen ligger snedig til i annen etage av noe som heter"Kensington leisure center" og med store runde vinduer på hver side slik at man kan titte ned på tre gymsaler. Apparatene vi bruker er plassert langs veggene og
vinduene, dette er perfekt da jeg innimellom slagene kan puste og se ut og ned på alt som foregår.
Der nede trener de: badmington, turn , karate, basket og annet ballspill pluss at man kan studere skoleklasser i gymtimene.(mye underholdning kan du tenke deg)
Ti minutter tar det og gå dit og det er fin oppvarming, utenfor og i gangen møter jeg alltid noe trivelig å se på. Det kan være barn som kommer løpende ut av garderoben i badebukse/drakt og blir innhentet av foreldre, eller
skoleklasser som står på rekke og rad før de gårinn.(imponerende) hvorfor er det ikke ennå slik i norge? Husker bare at Emma fortalte slikt fra sin barndom. Og i grunn kan jeg ikke forstå at det er så ille.
Med dette gjør tanken og atmosfæren rundt trening til noe mer lystig og mindre "seriøst", muskler blir veldig fort en alvorlig affeære har jeg sagt i noen år."onkel" Ingard sier". Har du noen gang sett en jogger smile?" nei?, så er det litt med helestudio også, man smiler ikke, man griner i smerte!!
Da jeg gikk fra gymmen her en dag kom det tre jenter på ca 6-8 år, ei satte i barnevogn ,en annen trilllet og den tredje skravlet ved siden av......"look what happend to me" sa hun som gikk ved siden av de to andre. Hun viste fram et stort skrubbsår på kneet."wow" sa de andre to og viste at
de også hadde tryna.-"i ve got this when i was biking...and ive got this when i was playing..and...and...i....and i............."my mummy is a doctor and........(fade out)...
Noen ting går aldri av mote og visse ting hører til visse stadier i livet...rart det der..?
Mvh
Den kgl. norske
Filosof.
Det er ikke lett å være uttafor, gitt . På min reise igjennom Norge i sommer og forsåvidt i England også har jeg tenkt mye på hvor likt alt egentlig er blitt. Dette gjelder i høyeste grad bygda jeg kommer ifra og den kan nok repesentere de fleste eksempler jeg kommer med. Spør du en gruppe barn hva de vil bli når de blir store er sjansen for at de sier rørlegger, brannmann, og snekker er minimale. Noen jenter vil nok svare sykepleier men store deler vil si Popstjerner, skuespillere eller advokater. Vi vil vise oss og bli "sett", det er DET som teller. og hevde seg på en eller annen måte er blitt en "sykdom" i disse tider.(disse tider jmf. 1968-200? e.kr) La oss kalle det en lettere forkjølelse. Hvor mange ganger har man ikke overhørt en samtale der to "værdensvante" nordmenn sier "Norge, Pøh bare bensintasjoner og en rundkjøring, bondeland!" Og jo, det er riktig, men hadde de hvært i borte i statene hadde de sett enda flere bensintasjoner og veikryss ,forskjellen er bare at de er MYE større. -Vi vil også ha BYSTATUS!!! Hvorfor? Vi vil ikke føle oss uttafor. Bygda mi er et godt eksempel på det, og spør du meg hvor jeg bor svarer jeg, innerst i sjelen, neida, jeg svarer":inne i den fjorden like ved E6 der du tar av ved bensinstasjonen". Jeg har vokst opp med problemstillinger a.la : Hva skal barnet hete.stryk det siste.Hva skal sentrumsområdet i bygda hete def. : der de fleste butikker ligger tettest. A) Centrum med C eller S B) City, som vel egentlig er litt misforstått engelsk/amerikansk fra publikums side der man også må ta med i regninga at definisjonen var noget uklar. Stedet ble hetende sentrum med s da denne plassen befinner seg i følge CAPLEX: (av lat. centrum. midtpunkt, bykjerne det.el. de politiske partier som rep.mellomstadspunktene) Og vel og bra var det for i følge samme oppslagsværk er City :( forretningssentrum i større by,opprinellig rundt handels og finansstrøket omkring børsen). Og jeg kan endelig avsløre at bygda jeg kommer ifra ikke har noe Børs! katta ut av sekken!! Senest første dag på jobb etter ferien og dette er er helt sant, møtte jeg en nyansatt opprinelig fra løddingen(i nordland) som spurte om hvor jeg var ifra, og da nevnte han denne episoden, jeg lo høyt for jeg hadde luftet dette for kjæresten min i ferien. - Vi vil også være by! Jeg synes nesten det er litt pinlig å bli konfrontert med noe sånt 20 år senere, men heldigvis var jeg godt forberedt og kunne le sammen med min nye kollega, riste på hodet og smatte med et overbærenede skjevt smil. Ja,ja "bygdenorge" kan vi sitte her i London å si med en imperalistisk mine. Men la oss ikke bli for kjepphøy, snart er vi tilbake på samvirkecafeen og forteller skrøner om den gangen vi bodde "ute" til storøye lyttere sultne på værden. -..."det var en kar jeg traff borte på en pub på south bank, prest var han å, han kunne jaggu`meg...osv" Over dær 89`. Jeg husker første engelsktime på gymnaset, der var de ei søt jente som akkurat hadde kommet hjem fra USA som au pair/praktikant, og med et selvsikkert smil og bred amerikansk "accent" sjarmerte og imponerte både elever og lærer. Med sin perfekte uttale og accent brakte hun inn et lite stykke usa inn i klasserommet en trøtt 1te time engelsk en kald høstdag. Og læreren måtte litt stolt fortelle "dette er Line, hun har hvert "over there" et års tid. Og hvær gang vi uttalte noe på engelsk, kom det en liten oppfordring fra læreren til Line om hun kunne uttale det på Amerikansk. Hver gang hun gjorde det fikk læreren et smil om munnen som sa.: ja, barn dette er Autentiske greier, tøft, hva ?.Vi kunne bare drømme om hva Line hadde opplevd, og det første virkelige pust(blanding mellom amerikansk dialekt og jordbærdrops + lipgloss) av at det var noe STORT der ute.Var det virkelig sånn som det var på film....? -Glansbilder 79. Når jeg var liten sånn ca 5-7år, da samlet min storesøster på glansbilder i en slags samlebok.(både gamle fotoalbum og kladdebøker der sidene var brettet vertikalt for å holde på plass bildene) Jeg samlet også litt på lissom. Det var en lur måte for å være med i gjengen, jeg hadde ikke så mange men var nok mere nysjerrig på hva dette var fornoe. Englebildne var spessielt popis. En engel på en sky tenkende med haka på hånda og blikket festet opp svært tenkende. Dette motivet er det som jeg husker klarest. De mest "verdifulle" glansbildene var de som var prydet med eksta glitter, en "ru" følelse når man lot fingerene gli over glitteret. Av og til drysset glitteret av bildet og da sank det liksom i "verdi" når man skulle bytte det bort. To store vanlige bilder mot et utsøkt englebilde var vanlig takst, men det hendte seg at det plutselig kom nye glansbilder inn på "markedet" som vi ikke hadde sett før og da kunne forhandlingene bli tøffere. Elvis 77` Tilbake til det jeg nevnte helt i begynellsen om barn og hva de ville bli. Man ser glansbilder av andres liv og karierer og 15sekunder på skjermen er nok til å gjøre uslettelig intrykk på et barne/ ungdomsinn. Jeg husker mine første år med musikk på TV og plater/kasseter på rommet. Da jeg var ca 5år spillte jeg Elvis på barnerommet. Jeg spillte "are u lonesome tonight" og kunne vel ikke i min villeste fantasi fem sommere gammel forstå hva det handlet om.Men jeg elsket den sangen og det partiet der Elvis "snakker" med sin kjære var mystisk for meg. Hva sa han?? Min løsning var å dikte opp noe samtidig som han snakket. Jeg visste at han nettopp var død og at han betydde noe for folk ,også for foreldrene mine. Så logisk la jeg sammen at det måtte jo han noe med hans død å gjøre. Jo, jeg fant ut at han kommenterte sin egen død, men det var noe mere der som han ville si. Jeg kunne jo ikke forstå dette mystiske språket(Amerikansk) han snakket men jeg var sikker på at det var noe mere. (min første musikkopplevese på engelsk) Før dette hadde jeg snurret "dyrene i hakkebakkeskogen" og "kardemomme by" platene til fliser!!Men jeg hadde bare vage tanker om hva berømmelse var. Min helt "far"! Bestefaren min eller bare "far" som vi kaldte han introduserte meg for en rekke berømtheter av hans generasjon navn som, : Joe louis(bokser), Houndini, chaplin, Jest Baardsen og Titanic.Om disse fortalte han historier så levende at hodet mitt hadde nok med eventyr, i tilegg suplerte han med godnatteventyr godt veiledet av meg med ingredienser etter mitt eget ønske. Eventyrene endte ofte med at jeg sto i senga og dengte trollene i jublel. Men jeg forsto at alle karakterene som "far" hadde fortalt om var noe mer med. Og skulle det vises noe på TV som "far" hadde fortalt om, ja da forstod jeg at dette var noe stort. Bestefaren min likte cowboyfilmer og det koseligste jeg visste var når NRK viste en film når jeg var på besøk hos dem. Da "våknet" liksom "far" og han begynnte å humre. Til alles litt irritasjon satt han ofte og komenterte filmene høyt, men i dag gjør jeg det selv. (kan anbefales, med en medsammensvoren er dette en utrolig underholdingsform) Men Elvis var bare EN bra ting, trehyttebygging, sofadrømming, fjellklatring/u sikkerhet, skjelettgraving, felle snekring, sitte-på-kjøkkenbenken-å-studerematlaging, og overnatte hos bestekompis var alle veldig viktige ting når jeg var liten. Jeg startet med et forsøk på å skrive om noe men endte opp med noe annet ,utrolig hva man finner hvis man tømmer "lekekassa" ut over gulvet. Anyway love Lars.
Det var vår! Det meste av snøen hadde smeltet og flekkvis lå den igjen her og der innimellom små sølepytter på en hullet og gjørmete grusvei.Vi var ute og syklet for første gang den våren på slutten av syttitallet jeg og min bestevenn, det var den gangen jeg hadde en venn som var rangert som "bestevenn". Ikke det at jeg hadde noe liste liggende ,men å være på besøk hos ham betydde alltid noe extra som f,eks, overnatting og kino eller andre aktiviteter jeg kanskje ikke gjorde så ofte. Og i dag var syklene ute for første gang skjønt det var vanskelig å sykle her og dær på grunn av enkelte skavler og dype vannpytter. Husker ikke helt hvordan det var men vi hadde lagt syklene ifra oss sullet rundt på jakt etter NOE som vi alltid var på jakt etter, helst en sjørøverskatt og noen skjelletter var å foretrekke, så man kunne kjøpe all værdens godteri og leketøy og alle problemer ville være ute av værden. Men inntil vidre måtte man vente en uke til neste lørdag. Best som jeg gikk rundt , med bøyd hode og vare skritt for å unngå søl på joggeskoa kunne jeg skimte noe som ikke så ut som leire. Noe som lå paralellt med leira men ikke var leire. Jeg pirket i bakken og dro opp noe tilsmusset skinn/såleaktig kvadratisk. En skosåle?, en...en...hmmm..en gammel lommebok..den kan vi vel knapt bruke...Jeg åpnet den og følelsen av å være" charlie" fra "willie Wonka" kunne ikke ha hvert så mye annerledes. Den va jo "foill av pæng, ja". Jeg dro ut noen lapper som kan få en 6-åring til å skjelve ved tanken på hvor mange 10-øres karameller man kunne få for dette. Jeg er RIK , Jeg er RIK.....kom hit Dag ropte jeg ,"se hva jeg fant" det tok en stund før Dag forstod hva jeg hadde funnet. "Hvor fant du den? ,der sier jeg og pekte og NÅ er vi rike Dag vi er de rikeste barna i vår krets.Og jeg måtte jo dele med Dag for han var min beste venn, tanken hadde streifet meg om jeg skulle beholde alt selv men i frykt for å bli tystet på måtte vi dele alt selv om det var jeg som fant alt. Jeg husker veldig godt alt som raste igjennom hodet mitt akkurat da. Beholde alt ? Dele likt? Ikke si noe til foleldrene våre ? Eller si ifra ? Dette er mitt aller første (alvorlige) møte med moral, etikk ,rett og galt. Jeg hadde funnet penger (verdipapirer) som noen på et tidspunkt hadde mistet. Mest sansynelig etter at det hadde falt snø, og jeg kunne tenke meg hvordan eieren hadde lett etter lommeboka og hvordan han hadde ergret seg for å miste den. Jeg hadde jo observert foreldrene mine (spesillet mamma) når hun lette etter den febrilsk i det hun skulle dra. Pengbok, nøkler, solbriller , kort osv. alt som kan rotes bort bare man snur ryggen til og med hennes egen kommentar da hun fant det i samme sleng. "æ trur æ e blitt smårar/ overforkalka / senil/". Et talent hennes sønn(undertegnende) har arvet i stor stil. Kasper, jesper og Jonatann blir orakler i sammenlikning. Her "ruler" Glemma og hennes avkom.Jeg forsto at disse pengene ikke tilhører meg og aldri vil selv om jeg lurer dem unna. Men hva skulle vi gjøre med dem? Kom hit Dag så deler vi, ikke sant?..Jeg delte imellom oss, men slik at jeg fikk litt mere. Vi var litt betenkte da vi ruslet hjemmover og begge hadde vel ikke helt ren samvittighet. Så vi bestemte oss for å rapportere det til foreldrene våre. (i dette tilfellet til moren til Dag). Pengene ble lagt tilbake i lommeboka (som forøvrig var slengt bort) og alle spor av tvilsomme foretak og dårlig samvittighet ble nå trampet ned i taktfast stolthet for å vise hvor godt oppdratte barn vi ville være. Vel hjemme ropte Dag på mor, og vi bar liksom lommeboken på gullstol i mellom oss og presenterte dagens "bytte" i helspenn.Mammaen til Dag visste råd, hun ringte lensmannen og vi fikk beskjed å komme levere den på lensmannskontoret like ved. Dette var mere enn hva vi kunne ønske oss av spenning. VI til POLITIET for å hjelpe. Stoltheten var så stor at vi gikk på blåblinkende skyer m sirene hele veien. Mammaen til Dag hadde snakket i telefonen om noe de kaldte Finnelønn?? Hun sa at når man finner noe ,så skal man ha finnelønn...det betydde som vi forsto en form for premie. Fra politikontoret husker jeg ikke så mye bortsett fra at de hadde ventet på oss og vi satt ned mens de tellte opp pengene, og til slutt gav de oss ca 10-kroner hver med en oppfordring om ikke bruke alt på godteri men også en ny tannbørste mens de humret. Men da var vi allerede i sukkerland og enset ikke noe før nesa hvilte på kioskdisken og svært alvorlige avgjørelser skulle taes. En blå seddel, 10-kroner var alvorlig mye penger da for slike formål og tilogmed den 5-eren som gikk til lørdagsgodt vanligvis gav god avkastning, så en tier sto det respekt av.Med munnen full og Karius og baktus væpnet til tennene med sukker, var begge enige at det var lurt å være ærlig.Ærlighet lønner seg sies det, og dette er var mitt første konkrete (navie?) erfaring med det ordspråket. Desverre er ofte utakk værdens lønn og ofte er det vanskelig å se lønnsomheten i slikt senere i livet.(men hva er lønn) Kan vi diskutere over en kopp med noe varmt oppi. Love Lars.
Hei, er dere der?? I dag er min "siste" dag på ambassaden( neste gang Oktober). Og kanskje bra med en liten pause da den siste uka har hvært gørr/kjedelig/ uinnspirerende /ukul / daff/ low carb/ tilløp til grått/ apatisk/ uforstående /snodig/ og blæ!! Jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre stort sett MEN, jeg setter pris på litt innspill og utspill i løpet av dagen. Et eller annet som kan gi meg et lite hint av at vi på samme kontor muligens er kollegaer.En liten kommentar enn bare den tradisjonelle kjemisk rensede: "godmorgen"!!! ja da , godmorgen i andre og var det ikke litt "friskt" ute i dag også. Noe som kan ta fokusen bort fra alle "viktige" tingene her i livet, som rettskriving, staving,Ibsen, Stoltenberg, Norsk design, og Norges uavhengighet. Hei lars, gjorde du noe morsomt i går??? Har du sett den filmen/boken /musicalen/teaterstykket/rosa elefanten/øyenstikkeren /planeten/ blien.....el.l!! Men nei da ,ikke et kløyva ord, bare en hul brønn der ekkoet av din egen stemme runger ensomt og en følelse av at du skulle rope om hjelp fastkelmt i en breesprekk. Kollegaer...er...er..er...................................... Og ved et forsøk på å gjennopplive de siste dinosaurene med noe du tror kan fenge,........"nå hva sier dere?" ......pause.......Ehh, ja..joda en gang så, svarer de som et kinesisk fyrverkeri ved milleniumsskiftet. En koalabjørn blir i sammenlikning like munnrapp som en kvegaksjonist i Texas. På den andre siden passer jeg kanskje ikke inn sammen med, ikke En men TO nå dypt konsentrerte kontorrotter begravd i states "cellulosefabrikk og gjenvinningsmølle". Innesluttet med ryggen til meg som om jeg skulle ha hvært en prostituert på utplassering, utstyrt med selektiv hørsel der man i kjedsommelige øyeblikk overvåkes som et AKP-(ML) medlem på 70-tallet, klar til å rettes på om gramatikken skulle "handle" litt hos Ali på hjørnet og ikke på Harrods!!! Med forunderlige utbrudd i gretne øyeblikk kan de komme med kommentarer (ofte og gjærne) som"hvor er det det ringer? "Hva skal men svare da når man sitter ved et sentralbord m ca.30 linjer på en Ambassade, midt i London med like mange ansatte som skal representere Norge utad og innad internasjonalt. "Hvor er det det ringer?" (grettent)Ikke vet jeg hvordan UD rekkruterer sine ifra, men de skulle hatt Nobels for enkelte. Litt frustrert i dag??? jeg ???neida... Jeg nevnte det for min kjære-"hva med en ny jobb?" Absolutt, svarte jeg!! Love, Lars:)
Siste åndedrag dratt for Helten. Veldig trist dag!!!!!
Jeg ville at Lars skulle få noen velsignelser på veien før kremasjonen. Kunne liksom ikke bare sende han dit uten noe rituale. Sven-Arhur(min lillebror)var hos meg meg i dagene fram tom. denne dagen. Godt å ha noen som kjente meg godt samen med meg.
Å som jeg grudde meg. Først hadde jeg avtalt med Torbjørn Prest at det bare var meg, S-A og Monica som skulle være tilstede. Det hele skulle foregå i Sjømannskirka (London) Et par sanger og noen god ord fra Torbjørn. Dette skulle vare et kvarter. Men siden jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere var det utrolig vansklig å åpne dette for alle, selv om jeg viste at det var flere som hadde et ønske om å være tilstede. Men etter en sen samtale med Torbjørn kom vi fra til at hvis jeg brøt sammen og ikke orka å møte folk kunne jeg gå ut sidedøra i kirka og gjemme meg på kontoret hans. Dette førte til at jeg ikke følte meg så fanga i et bur men hadde mulighet å "rømme". Det var utrolig vanskelig for meg å vise mine innerste føleser offentlig.
Ja også må jeg si noe om kvelden før denne båreandakten. Jeg og S-A var og såg Spamalot Monty Payhon's musical. Dette fordi jeg ikke orka tanken å sitte hjemme å vente på at timene skulle gå. Måtte smile under forestillingen å tenkte; Ja, ja Lars du har nå galgen humor her dagen før du skal kremeres sitter jeg å hører flere ganger i løpet av kvelden. I'm not dead yet... Always look at the bright side of life...
Båre andakten skulle være kl 11:15 Dette var den eneste tiden Albin & Son (Begravelsesbyrået) hadde tid. De Hadde gjort alt de kunne for det var ikke så mange dagene Torbjørn kunne og for at vi ikke skulle måtte vente i 2 uker ble denne tiden. De mildt sagt skvisa de det inn i tidsplanen sin fordi de kjente kirka så godt.
S-A var meg meg inn i for å se på kista i 10 tiden. Fy Pyton og en masse andre ord man ikke skrive ned på et ark. Der sto den! Med Lars inni! Helt rar følese hvordan i huleste skal dette være han og WHY?!
Selvfølgelig måtte det være litt Lars humor denne dagen også. På kistelokket var det inngravert plate med
Lars-Jacob Alexander Farevag
1th February 2008
10th Mars 1972
R.I.P
RIP?! Det er jo noe man bare forbinder meg tegneserier eller film. Det kom så uventa RIP. Men selvfølgelig måtte jo Lars få det til :)Tror han satt der oppe å smilte over det.
Jeg viste at han lå der i kista med de siste nye klærene sine og t-shorta hans synes var så tøff som han hadde fått av Emma. Med et tommelplekte på sin fasteplass på den ene beltestroppen. Pluss et brev jeg skrev til han i baklomma. Men det hele var uvirkelig. Jeg hadde stått tidlig opp den morgenen for å lage en hjertekrans med røde og hviteroser. Ville gi han noe jeg hadde laget selv (mye kjærlighet i den kransen...) som jeg la oppe på kista sammen men en sto bukett fra orangeroser fra familiene i Norge. Foran på gulvet sto en vase med roser til de som kom på minnestunden kunne legge på kista under Båreandakten.
Jeg satt helt foran sammen med S-A og Monica. Hu måtte dunke i meg når presten ville hilse på meg før det hele startet. Jeg satt med hode ned og lukka øyne. Hørte at det kom folk bak meg men klarte ikke å se på dem. Ikke spør meg hvilke sanger som ble synget og hva som ble sagt. Så kom øyeblikket kisten skulle bæres ut av kirka. Jeg fikk sjokk.
Her må også en forklaring til.
Lars og jeg har vært på en begravelse i London å da var det også Albin & Son som sto for det. Husker vi begge var veldig enig om hvor stilig, verdig og grasiøst hele utbæringen av kisten fra kirken var. Fordi først var de som skulle bære kisten kledd i noen fine svarte dresser med kyssmegireva frakker. Det er også en sermonimester med litt finere klær og sermonistokk. De står med ansiktet mot kista nikker verdig før de snur seg mot alteret og løfter kista opp på skuldrene, rotere sagte rundt før de på et eller annet vis vagger, grasiøst ut av kiker. Det er neste som de glir 6 menn med kista på skuldere og sermonimesteren foran går de ut av kirka og kista inn i bilen. Så stiller sermonimesteren seg foran bilen og de 6 bærerene bak. Så kjører de avårde i går fart. Lars og jeg prata mye om denne dagen. Hvorfor er det ikke noe slikt i Norge osv. osv.
Så når det kom fram sermonimester og ikke hvilken som helt sermoni mester men selveste stor sjefen selv og 6 menn frem for å bære Lars i kista ut fikk jeg sjokk. Men det var et godt sjokk fordi jeg hadde ikke sette for meg at skulle komme. Så der satt jeg helt stum med stor klomp i halsen. Å tenkte at ja Lars selvfølgelig klarte du å få disse bærene også.
De nikket, bar på skuldrene, vagget og gled grasiøst ut. Jeg, S-A og de andre fulgte med ut etter kista. FY SØREN DET VAR TUNGT og alle de andre ordene man ikke skal skrive på papir. Når jeg kom ut fikk jeg et nytt sjokk, et bra sjokk. Der var det ikke hvilken som helst bil som sto men en gammel Rolls Roys. De hadde virkelig slått på stortromma. Jeg og S-A sto å gapte. Å jeg tenkte; Ja, Lars du klarte søren meg dette også:) Lars inn i bilen. Sermonimester foran med flosshatt og stokk, Rolls Roys og 6 menn bak så gikk de av gårde. HULK!
(Fordi av dere som har hørt om Jane Goody er det den samme bilden hun ble kjørt i og samme sermonimester)
Etterpå var det kaffe og vafler i kirka. Det var kommet folk fra K, Ambassaden, musikere som hadde spilt med og en del andre kjente. Husker ikke hvormange en 50-75.
Alle var enige om at det hadde vært en fin sermoni og jeg skulle ønske at alle kunne ha fått oppleve dette.
Lars var en mann med mange sider,
her er noen linjer om noen av dem.
Lars tar tingene som de kommer
Første gang Lars ba meg på middag i sin spartanske studenthybel i Oslo, møtte jeg opp med sommerfugler i magen.
Ringte på. Ingen Lars åpna. Tja, jeg fikk prøve mobilen da.
Ikke noe svar. Ok, jeg får stå her ute litt og vente og se hva som skjer. Etter 10 minutter kommer Lars tuslende med en pose under armen. Det viste seg at han "bare" måtte kjøpe 2 middagstallerkner (farge Lime) slik vi hadde noe å spise middagen på. Jeg fikk servert kapteinsfylte fisk stekt i panne og potetmos, for han hadde ikke gryte. Slik hadde han bodd over 1 år.
Lars og kos
Som noen av dere kanskje husker, så snakket jeg i bryllupstalen min om at Lars ville ligge i kosekuvøsen sin.
Dette at han koste seg sånn i senga og hadde det så bra når han sov, var noe han virkelig hadde glede av i de årene vi var sammen. Og skulle han legge seg før meg, var noe av det beste han visste å bli det vi på engelsk kaller "Tucked in", dvs. Pakka godt inn i dyna. Pluss noen kyss på panna, så sov han på 2 minutter.
Lars elsket mat
Derav mest kjøtt. Du skal tro det var en solstråle som kom hjem fra ambassadens sommerfest og fortalte at han kun hadde spist indrefilet. Han elsket også hvitløk. Kryddersmør sto høyt på favorittlista. Men like ofte kunne gleden være stor over pannekaker med bacon og blåbærsyltetøy.
På sykehuset spurte han alle som hadde litt tid om hva deres
favoritt-rett var og fikk dem til å forklare oppskriftene.
Lars`s evne til å leve av nesten ingen ting
Som alle nygifte hadde vi perioder da vi bodde i Oslo som vi var veldig blakke og panta brusflaskene for å få litt mat innabords. Etterpå kunne vi sitte på verandaen med en kopp nytrakta kaffe og brødskive med salatblad og salami. Da bryter Lars ut: "20 kroner, 30 kroner". Prisen han mente han ville ha betalt på kafe. Han følte seg rik.
Lars og Fantomet.
Det tok en del år før jeg forsto hvor stor del av hans barndoms kos dette bladet hadde gitt ham. Han fortalte beskrivende om hvordan det var å få Fantomet. Legge seg på magen i senga si i kjelleren med en pose Bridge-blanding og lese dette. I bursdagsgave av sine foreldre i fjor fikk han års-abonnement på Fantomet. De kunne ikke leses med en gang. Han måtte først finne den perfekte koseanledning til å lese dem. Bl.a. Sparte han på et blad som han skulle lese på flyturen til Alta. Eller et til en dag han skulle på sykehuset og viste at den dagen blir det venting i noen timer, så da måtte han ha noe å kose seg med.
Lars og gitar
Alle tror at det er så veldig romantisk å være sammen med en som spiller gitar. Det er skala-øvelser opp og ned eller terping på den samme låta ut og inn. Joda, vi har hatt noen fine stunder der han har spilt "normale" låter for meg. Det verste av alt; Jeg kommer til å savne skala-øvelsene.
Gleden Lars hadde av å kjøpe seg en ny gitar var nok like stor som for andre å kjøpe seg drømme-motorsykkelen.
Å de ble pussa og stelt med etter alle kunstens regler. Han hadde også turer innom gitardoktoren med instrumentet
eller bare stakk innom for å slå av en prat med han.
Dessverre merka Lars at presset av svulsten gikk ut over fingerspillet.Vi hadde noen små prater om dette.
En gang sa Lars "Ja, ja, om ikke annet så er det mye annet jeg kan gjøre, f.eks. Arkeologi eller bli selger…"
Lars’s glede ved å gi
Som tidligere nevnt hadde vi det trangt økonomisk i Oslo. Det hadde noen av vennene våre også. Så hvis Lars hadde fått lønn og vært ute en tur med gutta, kunne han komme hjem og si med et stort smil: "I dag spanderte jeg 2 øl på Per Ivar", eller hvem det nå var.
Lars’s evne til å kose seg
Å kose seg var ikke å spøke med i Lars’ verden.
Det inneholdt følgende elementer:
Skap en perfekt kosekrok!
Et lite bord (i London var dette en krakk) i rekkevidde fra der han satt.
Et glass med noe godt å drikke.
En til tre skåler med noe godt i, det være seg noen sjokoladebiter, litt chips, ostepop, druer, m.m.
Lars og reise
På sykehuset de siste ukene hengte jeg opp en del forstørra bilder på veggene over plasser vi hadde reist til.
Når livet ikke går i den takt man tar for gitt er normalt, blir de gode dagene dyrebare. Da måtte vi komme oss ut av døra på gode dager og skape gode minner som vi kunne leve på når vi følte oss innestengt. Gjett om vi laget oss gode minner av plasser, lukter og mat.
Herlige minner!
Lars og kjærligheten
Lars og jeg har alltid omtalt hverandre som vennen, kjæresten, skatten (det var vel nummeret før vi hadde bodd så lenge i England at vi ville begynt å kalle hverandre Daarrrling). Dette tror jeg hadde stor betydning på de vanskelige dagene. Selv om vi av og til slet på hver vår kant av forholdet var vi alltid kjærester.
Lars var min største beundrer av alt jeg lagde eller de gode bildene jeg hadde tatt. Han skrøt hemningsløst hvis anledningen bød seg. Det gjordet det jo når jeg satt på sykehuset og strikka. Da skulle han fortelle alt til sykepleiere el. andre pasienter og når de beundret arbeidet mitt, satt han ved siden av meg og strålte som en sol av stolthet.
Vi gifta oss etter 1 år i lag.
Litt fordi Lars hadde vært forlova før, og vi hadde ikke så lyst til bare å være forlova og bo sammen. Skulle vi satse, så skulle vi satse. Ergo giftemål. Men rett før bryllupet slo panikken inn hos meg.
Tenk om vi ikke klarer et liv sammen i gode og vanskelige dager? .. Da ser Lars på meg og sier med lett stemme
"Da får vi ta det når det kommer", som betydde:
Ikke bekymre deg for ting som kanskje ikke kommer i det hele tatt…
Det er vel den største visdommen jeg vil ta med meg videre:
Ta ting når de kommer, ikke bekymre deg nå.
14 januar 2008 sa Lars til meg: «Jeg er fryktelig glad i deg! Det må du huske når ting blir vanskelig.» og jeg sier i dag
«Jeg er superglad i deg Lars,
takk for levd liv,
de gode minnene og all latteren!»
Hva skal man si om dette? Tror jeg ikke tar den galgen humoristiske varianten selv om det er veldig fristendene.
Vi tok alle samme fly opp til Alta på formiddagen og hadde avtale med Presten av vi ville ha en liten sermoni når urnen skulle senkes ned i jorda. Jeg hadde avtalt at vi skulle synge 2 av sangene vi hadde i bisettelsen og spurt Presten om å be en bønn.
Det var fantastisk fin vinter vær den dagen. Mange hadde møtt opp for å være med. Noe som jeg satte veldig stor pris på! Bortsett fra at Presten begynnte å holde en lang tale om bla. fotball (noe Lars brydde seg katten om) var det en fin stund.
KL 09 Har vi et ord på norsk som kan erstatte sadeversery (i stedet for adeversery). Et ord som de fleste kan forstå på om en trist merkedag. Jeg har ennå ikke kommet på et. Jeg kan liksom ikke si at jo i dag er det 2 årsdagen til Lars for det bli jo helt feil for folk som ikke vet hva jeg prater om. Joda det er blitt mere vanlig i norge med minnemarkeringer særlig etter store ulykker der flere døde. Men hva med ens egne minne dager. På vondt. Hvordan skal jeg gjøre det slik at det kan bli en positiv minnedag og ikke en alt for tragisk minnedag. Joda det er tragisk det som har skjedd at Lars humorgutten nr1 skulle dø av sinte celler i hjernen. Men alikevel. Det må vel finnes noe fint. Niels sa at jeg kansje burde sette meg ned å bla meg igjennom gamle bilder og all inn i alle minnene. Å det er kansje det jeg skal gjøre. Planen er at jeg etter hvert skal til Emma. Vi to tar oss en tur på grava så får vi se hva mer det blir til. Men jeg har tenkt å ta med meg Macen så får vi se om vi skal gå igjennom bilde mappene eller ikke. Kansje det hadde vært lurt å utsette seg selv for dette. Provosere fram litt føleser og ting.... I går var jeg og Niels hos Emma og spiste lammestek. Sammen med Heidi, Jørn og Marius. Koslig. Men etter på var jeg helt psykisk utmatta. Følte meg som en godt vridd klut og bare tomt inni meg. Prøvde sener på kvelden å forklare for Niels hvordan jeg hadde det inni meg. "Det er som morgen dagen er som en stor magnet som drar meg innover i mørke. Jeg vet ikke hva dette mørke, morgendagen, er og hva det betyr. Som Steinar i Spania sa. Så kan det jo hende det ikke betyr noe i det hele tatt. Kansje er det ingen ting der. Men alikevel i dag så blir jeg bare dratt mer og mer inn i det. Det fyller meg med nedstemthet." Niels prøver å få tak på hvordan JEG hadde det når Lars var syk og hvorfor JEG er så sliten nå. Så klarer jeg på en måte ikke å sette ord på det. Det er som jeg aldri har klart å sette ord på JEG oppi det hele. Jeg blir "helt svimmel" (Lars utrykk :) ) av å tenke på det. Hvorfor skal det være så fordømra vanskelig å sette ord på føleser som har med meg og min situvasjon å gjøre? Drit! Niels sier det er meg han vil bli bedre kjent med. Joda han kan godt få høre litt om hvordan det var for Lars men det er meg han egentlig vil prøve å forstå. Merker at jeg jeg ikke er vant til at noen setter så tydelig ord på at det er meg de vil godt. Ikke det at jeg tror andre ikke vil meg godt. Men tar seg tid til å si det v-e-l-d-i-g t-y-d-e-l-i-g. Så det kansje siver litt inn igjennom sprekkene i skallet mitt som jeg har bygget opp meg. Ikke lett. Hvorfor skal gjemme mine egene følser selv for meg selv. Eller kansje et bedre ord; undertrykke følesene. Hvorfor skal ikke jeg få lov til å si hva jeg føler og tenker innerst inne? Hva er så farlig med at noen andre får se det? Jeg synes jo ikke det er noe farlig å se andres innerste føleser så hvorfor skal det da være så vanskelig å vise hvem JEG er? Beats me!!!! Jeg trodde jeg skulle skrive noen minneord om Lars å se hva som kom ut i stedet for. Ja ja. Tror jeg trengte å skrive ut dette også. Så får jeg skrive litt senere på dagen. Om denne svarte magneten som dro meg mot dagen i dag virkelig var så dyster og tung som det føltes som.
Tja hvor skal jeg starte i dag. Jo jeg er ganske nedtrykt. Kjenner at det at det nærmer seg 2 årsdagen er ganske tøft. Kroppen er i en slags bredskap. Kansje skjer det noe jeg ikke vet/kansje ikke. Blir litt oppgitt over at jeg ikke bare kan leve i nuet. Nyte livet og min nye Niels. Det siste er jo egentlig helt fantastisk og jeg vet jo ikke hvor det kommer til å ende. Men håper jo at det skal ende godt. At dette er den nye fantasiske mannen i mitt liv. Men i stedet for eller skal jeg heller si i tillegg så tar Lars mye plass. Det toppa seg litt i dag så da rant tårene en stund å nærmeste kjøkkenhånkle ble vått. Joda jeg vet det nok er sunt å grine. Men kan jeg ikke bare få le. Bli fylt av energi uten side stykke. Kan aldri huske at jeg har hatt energi uten side stykke. Det høres jo helt fantastiks ut spør du meg... Tror jeg må spise litt mat går helt rundt i toppen kjenner jeg. Nok spist litt lite i dag...
Sitter å leser en huskeliste før jeg skulle med Lars å se Dr.Brook. Den er nok skrevet i nov 2005 tror jeg. Liste lyder som følger... *Ustø *Mareritt *Sover mye/trøtt (sover flere gr pr dag og er fortsatt trøtt) *Glipper ting eks. vannflaska *Hukommelse/konsentrasjon (short time) *Snubler - falt oppi kofferten *Rykninger er bedre (brukt nye tab 1 uke) Så har er det listen som jeg skrev mens vi var hos legen * Syte -øker * Dr Peterson -ny operasjon (når) * Mulig stråling etterpå * Steroider (for å minske trykket i hjernen) Husker godt følesen av å nei! Håpet om at Lars skulle oppleve dette bare engang og leve bra resten av livet brast. Nå var dette noe jeg måtte forholde meg til i alltid framover. Frykten for at det skulle komme tilbake ble på en måte bekrefta. Kjente at lufta gikk helt ut av en og at en blir motløs. Så er det alle disse ukjent faktorene med strålig. Hva betyr det, hvilke bivikninger vil det gi han. Why? WHY??? Ikke så lenge etter dette fikk jeg kontakt med Canser Resouse Center. Der fikk jeg tilbud om bla. samtale terapi. Husker at jeg sa på første time at jeg trenger verktøy til å klare å takle alt det uforutsigbare og frykten med å leve med en "kreftsyk" mann resten av livet. Det vil alltid ligge der og umle der i underbevistheten. Hvordan takle slik at det ikke blir underbevisstheten som får makta over livet mitt? En av de tingene jeg fikk i denne tiden var boka Feel the fear and do it anyway. Som jeg har brukt en hel masse og stadig vekk tar fram og leser litt i. Den traff meg veldig. Og er på en måte akutell nå også selv om jeg er på et helt annet sted i livet mitt nå enn jeg var da. Tror mye av "feilen" ved meg er at jeg tar på meg bekymringsansvar for alt og alle rundt meg. Men egentlig er det jo bare meg jeg først og fremst skulle ta ansvar for. Men det er liksom ikke så viktig som å ta ansvar for andre. Lurer på hvorfor det har blitt slik at jeg skal ha mindre verdi enn andre. Om ikke noe annet burde jeg ha lik verdi. Å jeg har rett til å ha det bra jeg også. Å det må jeg ta ansvar for. Var hos en lege for noen måneder siden som så noe slikt som "Ta vare på deg sjelv. For det er viktigst av alt!" Tror jeg glemmer det. At jeg er like viktig som Lars var. Burde kansje ha skrevet en egen huskeliste over hvordan jeg selv hadde det i samme tidsrom som jeg skrev om Lars. Den kunne vært inresangt å lese i dag 4 1/2 år etter på. Ville kansje innehold noe slikt som. *Sover urolig (våkner med jevne mellomrom i løpe av natta) *Mye på vakt *Sliten (ikke energi til annet en hjem og jobb) *Bekymra for økonomi *Knapt tid til meg selv. *Ingen kreativitet *Vondt/stiv mellom skuldrene Kansje ville en slik liste fått øynene mine opp for at dette ikke kunne fortsette på samme måte? Vet ikke. Men kansje jeg skal prøve å huske dette hvis jeg noen gang skal havne i en situvasjon om å ta vare på noen jeg er glad i over lang tid. (Noen timers pause i skrivinga) Ny side i notis boka der står det; *HJELP! HVA SKJER? => LIVET ER UTRETTFREKT! => IT HURTS! En annen side i boka står det også etter at Lars følte seg dårlig å vi hadde en tur innom A&E etter en oxford tur 22des 2005. -NÅR OG HVORDAN KAN FÅ UTLØP FOR MIN FRYKT? UTEN AT DET SKAL GÅ UTOVER LARS NÅR HAN ER MEST REDD? Når jeg leser dette i dag tenker jeg at oj. Jeg burde jo ikke vært så overbeskyttende at han skulle slippe å se at jeg redd. Joda det kan hende det hjalp han litt men han hadde vel sine mistanker om at jeg var redd pga hva jeg sa og gjorde. Å hva hjalp det meg. Kansje hadde jeg hatt det litt bedre i dag hvis jeg hadde klart å sette litt mer ord på min frykt mens jeg sto i den og ikke nå 4 år etter. Lars hadde neppe tatt stor skade av det der og da. Men jeg har tatt skade. Æsj for noe drit dette er å grave og forstå gamle føleser. Tror jeg gir meg for i dag.
Sitter i dag og blar igjennom gamle notis bøker. Denne jeg nå sitter med tror jeg har notater fra 2006. Bla har den en side som det øverst står et stort +. etterfulgt av. * Engler som passer på oss; (et spørsmål jeg stilte Lars en dag)Et helt ballrom fullt. En pilleboxfull (og pilleboksen t Lars var smekkfull til alle døgnets tider) *Hva skal du gjøre i dag? Det vanlige... Som er? Kose meg! *Pysjlars *Tomorrow - Annie *Poirot dvs filmer vi kan se sammen *Har du det bra akurrat nå? Nyt det og ikke tenk på hvordan det kan være om 5 min. * For Lars; alle bildene av våres venners unger * Hilsner pr email og brev * Cafe besøk * Forbønn fra våre venner og venners venner, De ser glad i oss! *Jentene som vasket leiligheten. Så blar jeg over til neste side og der står det øverst FRYKT. FRYKT GÅR HELE TIDEN RUNDT Å FRYKTER AT NOE FORFÆRDELIG SKAL SKJE IGJEN. Å JEG VET ALDRI NÅR DET VIL KOMME! SÅ JEG ER REDD "HELE" TIDEN. ANGST ANGST- JEG? Nei, jeg er BARE livredd for at noe fryktelig skal skje... -noe som startet i min barndom; Mor MS, Mor mister barnet (sukk-er), Mor sykhus, meg syk, Lars syk, Svein-Arthur syk, Stein syk, Gunn Kari syk mf. Leser dette i dag og tenker Faen har jeg hatt det slik siden 2006. At alt toppa seg i en konstant frykt. Ikke rart at jeg i mai 2009 var hos Steinar og snakka om at alt inni meg var; Pust inn- pust ut- pust inn-pust ut. I en helspent kropp som var på vakt for noe jeg ikke da klarte å definere hva var. DRIT. Hvorfor kan jeg ikke bare sette meg ned å se hva som skjer i stedet for å stå klar med full beredskap for at noe forferdelig skal skje. Hvorfor må jeg gå rundt å bære på alt dette. Som Trygve sa i uka; " Har ikke du nå gjort nok for Lars? Er det ikke på tide å rydde han ut av kofferten (Trillekofferten med alt en drar med seg i livet.) Tror han var innom noe viktig der. At jeg må på et eller annet hvis klare å legge fra meg mesteparten av minnene, særlig på vondt, og beredskapen jeg hadde rundt Lars. Tror jeg var for flink, som vanlig, til å skulle klare alt selv. I tillegg som jeg var alene med alt i London. Tror ikke det har vært sundt. Ikke sundt det å ikke be om hjelp. Kjenner jeg blir sint på alle vennene våre at de ikke forsto at her må vi bare inn å hjelpe selv om de ikke ber om noe. At de ikke forsto at dette blir formye for meg alene. Hvorfor kunne ikke de se at jeg måtte ta vare på meg selv også ikke bare Lars. Brødrene mine forsto forsåvidt det. Når Stein kom sa han alltid. Benedicte jeg kommer først og fremst for deg. Tror verken han eller jeg forsto på den tiden hvor viktig de ordene var. At noen var der for meg. Nå sitter jeg å tenker på Niels om jeg har møtt og som jeg synes er en helt fantastiks person. Men som jeg synes det er vanskelig å slippe 100% innpå meg. Mye av det er frykt for å miste meg selv igjen. Noe jeg synes jeg har gjort de siste årene. Å som jeg fortsatt kjemper med å finne fram til igjen. Så merker jeg at Lars på et eller annet hvis har et stort tak på mitt føleses liv og at hvis jeg skal klare å slippe Niels inn på meg så må Lars sitt tak på mitt føleses liv gi slipp. MEN HVORDAN GJØR MAN DET?
I started to build my Tribute to GitarLarz today.
"Hei vennen! Jeg er glad i deg!"
"Jeg er frytelig glad i deg! Det må du huske når ting blir vanskelig..."
Pigon offi offi
W 1-)
Kom om natt til 4 jan: Bellkkcicipa å måtte vekke dg men hær er de dgtjkjt kjør igjen jeg ringer. (Når han prøvde å slutte me Hallaperadol) hadde et fall om natta + han ringte politiet og gitt tlf over til Sarha D.
Godt Nyttår godt folk! Egentlig skrev jeg en annen hilsen for noen dager siden å det ble så deprimerende at jeg nå lager et nytt. Kort om det triste. Ble 13 nov innlagt på sykehuset igjen og kom hjem på juleperm 22 des mens han venter på å bli sterk nok til en ny operasjon. Så blir det nok mer cellegift etter det. Men nå vil jeg heller skrive om det som har vært koselig i året som har gått som et besøk til Abbey Road Studio i mai… Eller at jeg og Lars har brukt hver en anledning når han har vært litt sterk til å kose oss og oppleve litt ting som bedre middager eller små tusle turer til en kafe. Sommer ferien ble nytt på vestlandet med en litt slapp Lars som sov og sov fordi det var så stille på Hytten. Jeg har vært i 2 konfirmasjoner, dagstur og en tur til Hamar og Lars har vært en tur til Alta og en til Oslo. Vi var så heldige at vi fikk sponset en tur til Padstow i Cornwall i 4 netter. Det vi bla spiste mat på resturangen til den kjente fiske kokken Rick Stein, verden beste krabbesnadwicher og bare verdt turen alene fish and chips stekt i beefdrippings. Vi har vært på Police og Dolly Parton konsert. Så leide vi oss et rekkehus på Isle of Wight i oktober for 1 uke. Med en slapp Lars som sov og såg på tv og meg som gikk turer på stranda eller utforska øya. Fantastikk fin øy! I tillegg har jeg kjøpt meg årsmedlemskap i Kew Garden så jeg har en ekstra grunn til å nyte den fantastiske parken. Som dere fleste vet ble en meget stille og rolig jul med sove pauser under julegave åpning og etter middag for Lars. Så håper vi på at året 2008 skal bli et bedre år enn i år. Men som dere ser har vi klart å gjøre noe som gir gode minner i vanskeligere dager. Take care! Hilsen Benedicte og Lars
Hei Emma Ja dagen i går var lars mer våken enn på lenge. Det å endelig ha lyst til å gjøre litt ble til at han gjorde litt for mye så det endte med at Lars hadde et nytt epilepsi anfall og en ny tlf til sykehuset og vi ble enige om at lars kunne slippe å dra inn til sykehuset. Noe Lars var veldig glad for. Han hadde en litt urolig natt så i dag har han sovet masse på dagen og føler seg bedre. Pluss at i dag har vi posjonert ut tv titting og annet gøy å det ser ut til å ha funka bra. Nå ligger han i senga å leser det siste fantomet som kom inn brevsprekka i dag. Jeg regner med at dere hadde en fin tur på byen i går:) Vi snakkes! B
Hei alle sammen. Gårsdagen var nok litt for tøff for lars med utflukt til sykehuset med etterfulgt Mc Donalds burger. Så i går ettermiddag hadde Lars i løpet at 5 timer 3 små epilepsi anfall som varte i 30 sek i venstre arm. Etter det tredje ringte jeg sykhuset som sjekk svaret på blodprøvene han hadde tatt tidliger på dagen og de viste at han hadde nok epilepsi medisin i kroppen så da slapp vi den turen til sykhuset. Nå har han hatt en god natt søvn og sovet litt på formiddagen og nå står han i dusjen noen som betyr at han føler seg bedre i dag. B
Ikke no farlig, farlig bare ring meg meg opp... (Det viste seg at det IKKE vr noe farlig og at han vill si at han var glad i meg.)
Våknet 03:20 av at Lars sto på soverommer i full pusj. Momla noe alt var kaos på avdelingen og jeg forsto det slik at de vill han skulle dra hjem mitt på natta. - Får han til å legg seg mens jeg tar kontakt med sykehuset. Der de får sjokk over over å høre at han er hjemme hos meg. De ønsket hant tilbake. Så jeg to en taxi med han tilbake til sykhuset. Vi kom ca 3:45. Han sovna i 05tiden til han ble vekket 0630. Da virka det som biten hadde ramla på plass igjen. Hans historie er som følger; Brå våkna kl 01.30. Klar for å gjøre en praktisk spøk på sykpleierne med de 3 andre på rommet. Pluss noen andre venner Kent-Ove ble nevnt. Så stussa han slik på at alt ikke var gjort klart for spøken. "Da gikk det opp for meg at det var meg de skulle ta!" Han sjekker de 3 andre, ingen sykepleier i nærheten så han tar på seg yttertøyet å går. Tar heisen ned. "De gikk så fort bare 2 stopp." Nede sier han at han prøvde å ringe meg. (Noe han ikke fikk til.) Ringer 911 og 999. Sier han ikke sa hvem han var men at de måtte hjelpe han for hadde knust et vindu (Noe han ikke hadde. Men sier selv at det var nærefør han gjorde det.) Men de stilte så mye spørsmål at han la på. Deretter gikk han ut. Der sto det en pasient og røkte i bare sokkelessen. Ergo mått jo han være med på plottet for å ta han. Han går til noen hus og starter å ringe på dørene. Sier at et av husene var det for mye lys i vinduene så derfor var det huset farlig. På ringerunden var det bla. en rastaneger som kom ut på en veranda. Som lurte på om Lars virkelig tørte å komme inn til han. "JA" men han slapp ikke han inn. Så fikk han tak i en taxi. Men mens han satt i den. Tenkte han at de kan jo følge etter meg. Så jeg må lage en avledingsmanøver. Derfor stoppa han drosja og tok bussen resten av veien. Ringte til K og fikk Kristina til p åpne ytterdøra. Sier han hele tiden gikk sakte bortover og ikke så opp slik at de som skulle ta han skjønte at han var på rømmen fra de. Viser seg i etterid at han husker ting ennå mer detaljert... Legene sier at steroider og infeksjon i kroppen kan skape slike panikkantakk. Sjekker urin og blodprøver. KL 1045 Lars står og prater med meg å detter nesten i fanget mitt. KL11 Legen sjekker gangen til Lars. Veldig framoverbøyd og tar sats for å gå, spid fart og vingler veldig. Nummert før han detter. *Tror ikke Lars forstår hvilke hensyn han må ta til sykdommen nå. Eks aktivitet/soving *Vanskelig å holde en samtale med Lars som han ikke har valgt å starte selv. * Rotete gjengivelse av ting. * Stresser med at han skal hjem i stdet for å være der han er i øyeblikket. * Spørsmål til lege: Operasjon pga størrelse? Hvor lenge kan Lars bli. (Får besøk av JK og A) Hva betyr evt en ny behandlig for livskvaliteten for Lars? JK og A kom kveld og dro rett til sykhuset. (ringte fra Sjømannskirka og ville ha meg på jobb intervju.)
MRI svar Theo; Svulst har vokst mulig så mye som 30%. Området rundt er fylt med veske.Får steoider for å få vekk dette. Vil nok allerede føle seg bedrer etter noen dager. Så må de få han stabil. Legeteamet vil vurdere fremdriftsplan.
Dette er hva jeg skrev ned i mine notater; *Kastet opp på dag 1, 2 og 3 ca 4-5 gr. (etter oppstart nykur) *Fits første søndag etter oppstarta kur. *Bråmett, kaldsvetter (eks varm mat) *Under kur veldig usammen hengende samtaler. *Jeg mener han drar til venstr når han går. Sier selv han kompenser til høyre. *Veldig trøtt. Drar han opp kl 13. Hvis ikke noe veldig viktig foregår. (legger seg i 8 tiden.) *I dag vansklig å lese. Dobbeltsyn. *Beina svikter de siste 2 uker. Lege mener han er svaker i høyre ben. Ble lagt inn på 6 Nord. 0709 697 9723.
Såg Dr. Tho Nicolas og startet ny kur...
Her er notatene jeg har til og etter denne legetimen. *Når neste MRI? *Forklre siste MRI- Mix resolt- Hva betyr det? *Dårlig kasta opp flere ganger. -bråmett, kvalm, kaldsvette -blir dårligere av domperidom antisickness -dårlig tannkjøtt -ekstremt trøtt i 5 uker. Våkner såvitt til liv uke 6. Så trøtt han tok kontakt m GP. Sov til kl 14. Da mått jeg si at nå må du stå opp! *(Forgje cellegift runde var ekstremt bra.) *Rotete i hode igjen. Husk. -Kan tenke at han skal hente noe i huset eks fra soverommet til kjøkkenet, 7 meter, så glemmer han hva han skal hente. - T-skjorte eks. surrete. Glemmer at han skal kle på seg. *Har sett Mr.Pierre *Hva skjer videre? -oppfølging etter 6 utker innfor å sjekke blodcelle nivå -MRI around 6-10 weeks -Mest sansynelig med nykur med annen medisin. *Hva skjer med spørreundersøkelsen? *Antieplepsi kan forhøye kolestrol Max 2*3 gr. daglig av antisickness.
*Stiff and tens (stam og stiv) i hele kroppen. *Har gått lite. Midre smerter i mage og nedover beina. Kan det hele ha noe med at jeg går feil. Eller noe galt med kneet siden jeg ahr mer vondt når jeg går i trapper. *Test. Føler at jeg har mere problemer med å takle smerter i kroppen og at den ikke funger. + Slite av å vært den sterke i parforholdet. Der jeg må hv vært den sterke. Da de siste boldene til Lars får begret til å renne over. *Trush (soppinfeksjon i underlivet) Tablett kur i 14 dager.
Godmorgen mintrøtt-søte venn!! Glad i deg.
Charing Cross Hospital Fullham palace rd London W6 8RF Tlf 020 8846 1234 / 020 8846 1111 Dr.Brook kontakt Penny 020 8746 8295 -Out of hours 020 8846 1234 ask for medical oncology registrar on call Elieen Andrews 020 8846 1633 dir linje 020 8846 1234 bleep 5241 Holland Park Surgery / Dr. Thomas 73 Holland Park W11 3RS London 020 7221 4334 Ambassaden 020 7591 5500 Min egelske mobil 020 75915500
sammen med kjæresten midt i uka er "kos av tredje grad" som Benedicte sa her en dag. Da spurte jeg hva er "ut-på-tur--med-kjæresten?" det må være platinum-kos! Onsdag gikk turen ut i byen for å kjøpe etterønsket musikk. Og med pund i lomma og kjæreste i hånda bar det rett til en av de store musikksjappene i byen HMV (His masters voice). En laberynt av cd-reoler opp og ned i metervis men alfabetisk sortert(heldigvis). Det morsomme er at musikk er inndeldt i stil/form. Folk, blues,country, jazz ,pop, rock,techno, heavy, metal, urban, acid, african, etnic, film, easy listning, new age og nostalgia. jeg måtte le litt og sa til B.at "jeg håper de fleste artister legger litt SOUL inn i låtene sine" eller "krydrer med annet snop". -Hva er det denne sangen mangler...? litt mere blues....en klype folk, rulles lett i nyvispet jazz med litt skviset pop på toppen. La den hvile under for-og- imot til dagen etter. Vi skal alltid sette ting i båser... Hva om jeg gikk inn i en Gitarbutikk og sa:-"en rytmegitar, takk".. Ekspeditør-" Hva med en jordbærrød stratocaster, en klassikker min gode Færevåg, de vil få mye oppmerksomhed med denne, står i stil med deres sko? nå,hva sier de ?? -Færevåg:"Nei, tusen takk men ellers.....de forstår...jeg har i det siste oppdaget rytmens glæder og overraskelser i hværdagen....solo gitarer har jeg plenty med dessuten er det alltids en frende som kan bistå med slikt, og forresten er rytme-komp særskildt undervurdert! Så tusen takk,kan de forresten gi meg litt strengerens.... På gjensyn! (bjelle ringer i det han går ut av døra). (ps.denne lille samtalen bør leses med stemmen i høyere "pitch" a la filmavisen) Vi kan jo ikke alltid kjøpe en plate med sjel, men vi kan håpe på at vi blir overrasket. Mer gledelig er det når musikken/boka/filmen finner oss. Det var fint å "svi av" noen pund forleden, lenge siden.Goder man kan ha ved å jobbe litt! Hurra for ambassaden og litt jobbing!!!! -I går fikk vi plutselig besøk av Jens Stoltenberg og følge, de var ca 10 stykker m/presse. han hadde med seg to store gorillaer (nesten like stor som meg) og vi nikket forsåelsesfullt til hverandre da de gikk inn. Liksom (vi er på samme lag) og passer på vår statsminister. Jens virker som en real kar (pen i tøyet var han også). Han kom inn og presenterte seg ordentlig. Ambassaden var selvfølgelig helt på tuppa før han kom, og det er morsomt å observere. Alle løper rundt og logrer med tunga litt hengende ut på den ene sia. -"No kjæm han, no kjæm han", no kjæm statsministern` sjøl. Førr "onga" på ammbassaden hadde `ældri sett den nye statsministern`. Så, så tenkte jeg. La no statsminister` få komma inn først! I kveld (fredag) skal vi på musicalen"Lion king" hvis vi får billetter, jeg skal ut å jakte på et par etter jobb. Så får vi se om jeg kommer hjem med et passende"bytte". Romantisk..eller..?..can u feel the love tonight.....hmmm..hmmm helgekos fra lars:)
og være på gulvet! I dag er en viktig dag, hvorfor vet jeg ikke men de voksne ringer fra Norge og en plass som heter UD. De sier det er viktig og det sier de hele tiden. viktig, viktig, viktig, viktig. jajaja slutt å mase om viktighet. Jeg kaldte en for viktig-per for jeg var så lei. han ble sur! Men man blir litt lei av alt mase hele tiden. Det er godt å være på "gulvet" her borte i kroken. Her kan jeg bruke mine lange ører uten at noen bryr seg. Jeg har internett, telefon, matpakke og drikke og så fikk jeg frukt av Sigrid borte i det andre hjørnet. Sigrid er ny her men slutter snart, hun er oversetter og hun kommer fra Bømlo. Jeg gjettet Haugesund og det var ikke så galt. Sigrid er veldig snill og ansees for min venn enda jeg ikke har sagt det høyt til henne. Ofte er jeg glad for at livet mitt ikke er fyldt med "viktige" avgjørerlser om gassrør, hvalspørsmål, Ibsen feiring el. militær sammenslåing. Men hadde jeg måttet så skulle jeg vel ha klart noe..... Men i dag feirer jeg den "lille manns" arbeid og gleder ikke minst. Han får kanskje ikke den beste lønn men kan desto glede seg over skråblikk på "de Store". Nå er det slik at ALLE kan ha små gleder men man må jobbe litt for det. Tilbake fra lunch. Ciabatta med roastbiff og salat, hørers det flott ut? ja. er det like dyrt som det høres ut ? nei, ikke her i England. Benedicte lærte meg at det ikke var så mye dyrere å kjøpe skikkelig kjøtt og det rådet har jeg fulgt! "Hei du, min lille kjøttelsker" som hun bl.a kaller meg. Jeg har veldig mange navn må begynne å skrive ned disse minst 10. Torbjørn-prest og Steinar vaktmester kom innom i stad med norske matvarer alt ifra fiskeboller til kvikklunch. Du kan tro det ble vill jubel blant staben(eksemper på liten glede). Alle kritiske røster mot Norge/Norsk kultur var ikke å spore. Det var bare Melkesjokkolade så langt øye kunne rekke. Idag er det norges sterkeste mann konkuranse på tv2 kl.20.00 ca. Det er god underholdning. Hva skal men egentlig bruke all denne styrken til ? (lure,lure) yes my firends Ha en fortsatt good dag! Lots of love Lars-j:
Lenge siden jeg har antastet deg på hotmail, Nuvel 09,02,06 Jeg ble kaldt inn på kort varsel i går på grunn av et stort møte på ambassaden og som den superhelt og gentleman jeg er blitt, stillte jeg opp i dag med et glimt i øyet og en klapp på skulderen fra ambassadøren.(dette har ingenting med penger å gjøre, kun for kjærlighetens skyld) Men jeg kan nok ikke lure en så smart svigermor ved å tro at noe slikt tøys er sant. Jeg var litt usikker på om jeg skulle kalle deg DET! Fikk akkurat servert et lite kosefat m wienerbrød, frukt og kaffe.(fæl jobb jeg har) hvorfor heter det wienerbrød men går under dekknavnet Danish pastry?? Benedicte stakkar ligger hjemme i "det store sørr og febermysteriet" og jeg tenkte å dra rett hjem etter jobb for å dulle litt med henne. Hun spør meg ofte om hva vitsen er med å produsere så mye snørr?? du får spørre Dr.Milne neste gang svarer jeg. Jeg har så langt ungått influensaen som herjer som et barneselskap ute av kontroll på K-hjemmet. Selv mener jeg at jeg burde ha fritak for de fleste sykdommer etter alt. "Desverre Herr Færevåg, de har allerede fyldt opp kvoten av syktdom for de neste 55år, men vi i Hinsidige Forsikringer kan tilby dem et klippekort på småsnufsing for en megen ublu pris.....nå Herr Færevåg..??..vel, de kan tenke på det" I dag var jeg først hos tannlege Elisabeth fra Bergen, hun jobber hos et av NHS` offesielle tannlegekontorer i byen. Jeg tok røntgen av tennene i en fancy maskin. "bare plasser haker der, hold hedene der". Så går en bit an maskinen rundt hodet mitt og vips så har de det på en skjerm. jeg benyttet anledningen til å lære noe om tenner i dag. Mens jeg lå og gapte som verst lovpriste jeg moderne medisin, og tenkte på hvordan jeg hadde sett ut uten litt fiksfakseri!)hvis jeg i heletatt hadde hvæt her. For tiden har vi en lege på huset og hun heter Kari .Hun studerer tropesykdommer her en tre.mnd.tid. Kari er ca 30år og forteller gjerne hvis du spør. Hun la dessuten merke til mine arr.(ikke gitar arr.) og jeg fortalte alt det jeg kunne om mitt tilfelle. Tenk at jeg kunne lære en lege noe!! Men kari studerer tropesykdommer og det er flere sykdommer enn malaria. (dessuten fins flere typer malaria fortalte hun meg) Jeg fant en av hennes bøker på stua en dag og grøsset meg igjennom de sykeste sykdommer, akkurat som når jeg leste medisinleksikon da jeg var liten. Føler at jeg er inne i en slaks læreperiode der jeg suger til meg ting jeg liker. Jeg har bl.a sett en del dyrefilmer med Sir David Attenborough i spissen og den siste som handlet om slanger var fantastisk. Lærte at det var forskjell på "snakes" og "vipers". Vipers er den typen som har flest "våpen" og en er type som ikke jakter aktivt men lar bytte komme til seg. Min sjef Svein kom akkurat nå å gav meg de samme instruksene som jeg fikk for ti minutter siden, og jeg sa bare jaaa.....nemlig, akkurat og selvfølgelig!! som en god arbeidstaker jeg er.Så forsvant han inn på det hellige møterommet sammen med resten av hoffet. Tilbake sitter en fornøyd lars med sitt lille kosefat m wienerbrød og Sin hellige hotmail. Til helgen får vi besøk av Merethe og Jørn uten barn, vi gleder oss veldig og uten barn gir det oss en muighet til å bli kjent enda bedre m hverandre. Jørn er glad i tull og tøys og nå har jeg sjansen til å få ut litt "steam". Yes my friend, tror dette var alt for nå! Gog helg og hils Jan. love lars.
Trøtt start men fikk gjort endel ting i byen. Trøtt i ca 13.30 tiden. Endel Mere toalettbesøk den siste uken en vanlig! -Hetetokt 2 min Hvilte meg 15 min (sov ikke)
Tur ute i Parken (ca 0900) Tyngre å gå enn mormalt. Slet mer en "vanligvis". Gå tid ca 45 min. Sov 2*1/2 i løpet av dagen.
Fant denne kladden på et brev til Ole David som kanskje er skevet 2006. Good Morning Mr. Jones. håper du liker boka (biografi om Bob Dylan), den var egentlig ment for forrige Jul men vet at du ikke er så hårsår på det området. Problemet med biografier el. lignenede skrevet om andre er at det bli fryktelig mye analyse; tror ikke bare det er kvinner som trenger å analysere andre... Kjøpte en bok i sommer der B.Springsteen komenterer sine plater og époker i sin karriere, han bruker ca 1-2 sider på hver époke!!!!! For mye analyse der ute... Forkjølsern har sluppet sitt værste klame grep rundt mine tonsiller. Har vært oppe siden 7.15 i morres sett på frokost tv og latt sakasemen (sarkasmen) råde... Du ligger der i feber og fantasi å tenker bare jeg blir frisk skal jeg gjøre noe bra... Ha Ha. Problemet er; du kan ikke fornekte din natur, De første tegn på at du blir bedre er akkurat din NATUR. Det er når du tar inn inntrykk (på tv'n i dette tilfelle) og kjører alt igjennom din personlige sarkasmeboks at ting begynner å bli hysterisk morsomt igjen. Husker du den gamle holdningen om at den som så sjuskete ut må være kriminell/tyv/skurk/høyst tvilsom, sløv, upålitelig, Den exs; Toner fortsatt i mange miljøer. Satt foran tv i dag og det slo meg at de pene "vellykkede" og velstriglete snart sliter med det samme. Det er lett å forveksle skjønnhet med skjarm. Hvis en fryktelig pen person gjør noe middels morsomt er hun/han utrolig sjarmis. For ikke å snakke om intelektuell. Særlig hvis de har en middels utdannelse. Herregud! Ok, har noe ambasade historier du vil le deg skakk over, uansett.
Har bare lyst å flytte for meg selv å bare ha ansvar for meg selv. Sliten av å være tilstede, hjelpe, fikse, oppmuntre og veilede. (Særlig under sykdom og rotete husk) "DETTE GÅR IKKE MER, TANKER." Har sagt til Lars at han må ta mer ansvar i sitt eget liv. Under der i notis boka står det skrevet. Lars bringer Latter og romantikk!
Dagstur til Oxford med der vi dro rett til Chearing Hospital pga ble så dårlig på bussen. Etter x-antal timer der ble vi sendt hjem. Som de sa; Dere kan ikke sitte her å vente på et anfall som kansje kommer. Så da var det bare å dra hjem å vente der i stedet. (Ingen store anfall den dagen.)
Når jeg var liten d.v.s mellom 7 og 12 år og bodde hjemme, pleide vi å reise på besøk til min brors John-kåres gudforeldre. Anneli og Bernt bodde nesten helt på den andre siden av Alta rett over brua. Jeg husker ikke så mye fra disse besøkene bortsett fra en håndfulll episoder og et perfekt støvfritt og ryddig hjem. Bernt som var Politimann var den første politimannen som jeg fikk "nærktontakt" med. Han var stor med god fysikk og det i dag vi vil kalle for "en sortmusket mann" selv om han var heilnorsk. Jeg vet ikke hvor Bernt hadde gått på politiskole eller hvem han hadde som ideal men alt han sa kom ut som en ordre i kommando stemme. Og for meg som kom fra et ofte påtatt teatralsk stille hjem var jo dette både et stort sjokk og mat til mere undring. Var det da nødvendig å sitte å rope slik til venner og slekt? Jeg visste jo at fattern hadde tupe...men jeg var ganske sikker på at han ikke hadde høreapparat. Skal det være litt mere kaffe(bjeff bjeff). Han var nesten like streng i stemmen som kaptein sabeltann (men en mye bedre skuespiller isåfall)og falt inn i kategorien for lette løsninger. Det var som om han var en menneskelig verson av en firkantet paragraf. Det jeg husker spesielllt godt var at Bernt hadde to små politibiler på peishylla a la mactbox type. Det var en vanlig politibil(volvo) og en annen sort boble a la pelle politibil.Jeg stod ofte og studerte dem men rørte de ikke uten tillatelse, jeg lurte på hvem disse bilene tilhørte første gang jeg så de, for jeg så ingen andre barn i huset. Tror jeg diktet opp en historie at barna deres var blitt voksne flyttet ut og dette var minnene de hadde igjen. At en voksen mann kunne pynte med leker hjemme hadde jeg aldri sett før men syntes heller ikke at det var så stygt. Men om Bernt bjeffet som en vakthund var hans kone Anneli den rake motsetning, hennes pikenavn kunne godt ha hvært Timotei.........Anneli .......alltid sprudlende som en nyåpnet brus.....og på sjarmerende finsksvenk aksent boblet hun i vei og spredte blomster og konfetti. Anneli jobbet på heimevernets kjøkken og kantine og det kan jeg levende forestille meg. Med henne på jobb var det god grunn nok til å møte opp på jobb eller forsyne seg en gang til.(hun var kanskje grunnen for at de var gudforeldre) Politibilene på hylla var nok "onkel Bernt" sine skjønte jeg da muttern freste i bilen på hjemturen at. fres...fres........de har ingen barn....fres...egoistiske......! Dette har jeg fått høre opp igjennom oppveksten nesten som en mantra: at de som ikke har barn er egoistiske. javel har jeg tenkt...hvorfor? (kan det være andre årsaker aktor?) Ikke noe unik holdning da i de senere år har hvert mye fokus på at kvinner blir gravide senere osv. Her i dette landet er det mye mere vanelig å få barn seinere. Jeg snakkket senest i går med ei på huset om det samme og hun hadde den "gamle" holdningen. Men da jeg snudde på tankemønsteret og spurte: "er det å reprodusere seg selv, isolere seg fra venner for man aldri har tid er det ikke egoistisk??? Det har du rett i sa hun og ble litt tankefull. Jeg føyde til at man også kan hjelpe og være til glede for andre og ikke ha barn, er man da geoister????? Og slik kan man vri og vende på "hva er egoisme?? Det er et program på tv som heter "Jamies great escape", han drar til Italia i 3mnd for å hente insipirasjon, treffe noen av hans italienske helter og lage mat for dem samt feire hans egen 30-års dag. I går kveld var siste del og han filosoferte over hvorfor han hadde tatt denne turen, og selvfølgelig kom temaet egotripp fram. Men som han sa, trengte han påfyll etter fire år med å hjelpe andre. Egobegrepet er så ofte forbundet med noe negativt, men man må ta varepå seg selg også. Min mor og der hun kommer ifra er godt oppdratt med "å ofre seg" filosofien. Denne går ut på som du helt sikkert vet å jobbe til man stuper + litt til. En liten ting, skille mellom egeninteresser og ofring hvor går den? Eks: "vi er så interrisert i f.ek. basar at vi vil gjøre alt selv, selv om vi har mange som kan hjelpe oss" Og dagen etter var vi så slitne......Hva skal man tro! En kombinasjon av flere ting er jo også mulig. I følge siste nr. av "Henne" skrev redaktøren at den "sjokkerende" sannhet var at såååå mange prosent av kvinner rundt 25-30år ønsket seg barn og familie foran en karriere:"ut er det med fuccha og caffe latte og inn er det med mormors oppskrifter" Ja tilogmed mormors levesett når hun var ung!! Jeg lo rått i den røde futonsofaen vår og sa til min kjære at jeg ikke kunne se hvorfor man ikke kan ta med seg poden på cafe som man snart har gjort i alle år uansett, dessuten har den nye røykeloven gjort at det er en drøm å gå på cafe for hvemsomhelst. Når det gjelder mormors oppskrifter så har de fleste med et minimum av heimkunnskap fra 7-klasse bakt ei kake i dens ånd. Når det gjelder slik mormor levde kan du kanskje være glad til at du ikke var ung under krigen. kiss and hug lars
Torsdag 14/12-99 kl 11.45. Hei på deg. Litt lei start på dagen i dag men det e vel bar så det æ. (trur æ e en bæsunge av og til, skal skjerpe meg) Kan vel ikke bestandig ha sol og regn og latter og sang. Uansett tenkte kansje du trengte litt penger til mat og sånn som, Brød, ost, pølse, middag, melk osv. Slik at du får ukelønn på forskudd denne uka. Har beltalt Maria tilbake så får æ leve på brød og vann den neste månden. Gla i deg kos, klem, muss, smask og ....... LARS (skrevet på en regning fra ankerstudentbolig)
Må bare rydde litt i hode mitt. Så tenkte dette var en rette plassen å gjøre det på i dag. Om 3 dager skulle Lars har fyllt 38 år. Men i år er det ikke en like stor smærte å tenke på at han ikke skal få oppleve denne dagen. Betyr det da at jeg har kommet et stykke videre på veien. Begynner jeg å innse eller skal jeg si akseptere at han ikke finnes lengre. Det kjennes litt merkelig ut. At man etter en stund innfinner seg på et eller annet hvis at noen ikke finnes lengere og kansje ikke akurrat akseptere det men ser at en alikevel ikke kan gjøre noe til eller fra. Slik ble livet hans. Godta det selv om du liker eller ikke liker det. Men sånn er det. Å det er grenser for mye energi man skal sløse bort på savn og ta. Eller kansje det ikke er sløsing men kansje bare jeg skal endelig begynne å bruke en del av denne energien på meg selv og de jeg nå har lyst å innvolver i mitt eget levende liv. For tror det er det jeg må prøve å strebe etter å få et mer levende liv. Har nå lenge, lenge lev i et liv som er halvdødt eller enda mer enn halvdødt. Blir bare trist av det. Det var en engelsk komiker som har hatt en ekstrem oppvekst som sa noe slik som at han ikke strebet etter lykken i livet men å bli Content dvs å ha en passe del av alt her i livet. Jeg drømmer ikke om å være styrtrik, ha den kuleste jobben, tror ikke at man kan være konstant lykkelig. Men kan jeg får oppleve daglig glimt av at noen er glad i meg og bryr seg om meg tror jeg at jeg har kommet langt på vei. Mat i skapet og en varm seng å ligge i og kansje tom dele den med en.... Tror jeg har funnet denne ene... Men vi bor så langt fra hverandre. Det er akurrat som jeg kjenner et eller annet om at man vet ikke hvorlang tid man kan få sammen. Så skal jeg da kaste den bort på å være langt unna. Har heller et ønske om å være i nærheten og bli en del av en tosomhet igjen. Men vet ikke helt hva som er lurt. Burde man ta ministeps i slowmotion. Eller kan man ta ministeps i rasenede fart. Går det ann? Vet ikke jeg. Det er så mange ubesvarte spørsmål. I dag er en slik gruble dag og jeg ser for meg det ene spøkelse (hvis man kan kalle de det) av ting som vi kan få problemer meg. Skulle gjerne ha snakka med han om dem nå. Han hadde sikkert klart å fjerne mange av dem. Men nå har vi formange forstyrrende elementer rundt oss. Så jeg velger å ikke si så mye. Å håper at vi får litt tid i kveld og i hele morgen.... At vi kan klare å løse deler av kabalen til det beste for oss begge. Så får Gud hjelpe til å legge tilrette for at ting skal ordene seg for oss to. Ja så vil jeg takke Gud fordi at Lars sin familie har støttet meg sånn i de siste årene. Å støtter meg i mitt nye valg vidre i livet.